Lokalmat, matsikkerhet og andre begreper i koronaens tid

Matproduksjon, selvforsyning og beredskapsplaner er blitt brennaktuelt etter at koronaviruset slo til for et par uker siden, og sårbarhet knyttet til matforsyning er satt høyt på dagsordenen. De første dagene opplevde vi at butikkhyllene ble tømt for basisvarer, og selv om matbransjen og regjeringen forsikrer oss om at Norge ikke vil gå tom for mat, kan vi se for oss at matbransjen vil slite hvis mange ansatte og blir syke eller satt i karantene. Eller om landene vi er avhengig av å importere fra vil stramme inn sin eksport.

I denne nyetablerte dagsordenen finner vi begreper og initiativer som har fått økt fokus. Her er en liste over dem og hva de betyr.

Alternative distribusjonskanaler for norske, lokale matvarer

På grunn av koronaviruset har mange bønder, spesielt i segmentet småskala og lokalmat, mistet sine distribusjonskanaler, og flere melder om utfordringer knyttet til våronn og høsting grunnet manglende arbeidsinnvandring og raskt dalende omsetning. For at disse bøndene skal kunne fortsette å produsere mat er de avhengig av støtte fra forbrukere. Mange ønsker å støtte opp under norsk, lokal matproduksjon i disse dager, men hvordan gjør vi det?

Vi kan selvfølgelig velge norskproduserte varer i butikkene, men det finnes flere andre måter å få tak i lokale matvarer på i disse dager. I tillegg støtter vi lokale bønder som kanskje vanligvis leverer til restauranter og andre som det ikke er mulig å levere til i disse koronatider.

Andelslandbruk: Et andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere der ansvaret og avlingen deles. I et andelslandbruk etterstreber man bærekraft i alle ledd, både for jorda, plantene, dyra, bonden og forbrukeren. Gjennom et andelslandbruk tar forbrukeren og bonden sammen ansvar for matproduksjonen, og andelslandbruk er en omsetningsform som de siste årene har økt kraftig i omfang over hele verden. Etter utbruddet av koronaviruset melder andelslandbruk i Norge og mange andre steder i verden om økende interesse fra forbrukere som ønsker å dyrke sin egen mat. Du kan lese mer om andelslandbruk i koronaens tid her. For mer informasjon, sjekk nettsiden andelslandbruk.no. Oversikt over andelslandbruk i Norge finner du på dette kartet. 

Økoguiden: Økologisk Norge har en Økoguide som viser vei til lokale råvarer, gårdsutsalg, butikker med godt utvalg av økologisk lokalmat, og mye mer. Enkelte bedrifter i Økoguiden er dessverre påvirket av koronakrisen og har måttet stenge sine tilbud midlertidig, blant annet flere av spisestedene. Ønsker du mat fra lokale produsenter vil du allikevel finne flere gårdsutsalg og andre leverandører i guiden. Søk enten på område eller vare for å finne det du leter etter.

Bondens Marked: På bondens marked kan man få kjøpt mat direkte fra bonden og produktene varierer gjennom sesongen og fra marked til marked. Bondens marked har dessverre måttet avlyse sitt tradisjonelle påskemarked grunnet koronaviruset. Enkelte lokale markeder tilbyr nå utlevering med forhåndsbestilling av varer. På bondesmarked.no kan du finne kontaktinfo til alle markedets medlemmer. Noen har nettbutikk og de fleste kan fortelle deg hvor varene kan skaffes.

REKO-ringer: REKO betyr REttferdig KOnsum og er et handelsfenomen som ble grunnlagt i Finland i 2013. Salgsfenomenet har ingen mellomledd og produsenten får 100 prosent av salgssummen. En REKO-ring er et matnettverk der flere lokalmatprodusenter annonserer varer i en felles Facebook-gruppe, og der kundene forhåndsbestiller varer via Facebook-gruppen. Bestilte varer leveres ut til kunder til oppsatt tid på et fast sted. Det er litt forskjellig hvordan koronakrisen har påvirket lokale REKO-ringer. Enkelte steder fortsetter utlevering av varer som før, mens andre steder, som i Oslo, har REKO-ringene måttet stenge. Flere produsenter tilbyr nå hjemlevering av varer til privatpersoner. Oversikt over REKO-ringer i Norge finner du på dette kartet.

Kooperativet: Kooperativet er et bindeledd mellom bønder og forbrukere og har som mål at flere skal få tilbud om kortreist mat samtidig som at bøndene skal få bedre betalt for arbeidet de gjør. Som medlem får man økologisk mat annen hver uke, og ved å betale en årskontingent og bidra med dugnadsarbeid i form av pakke- og utleveringsvakter et par ganger i året, får man tilgang på lokale råvarer som grønnsaker, kjøtt og meieriprodukter gjennom hele året. Kooperativet fortsetter sin utlevering av grønnsaksposer enn så lenge, og tar forhåndsregler så lenge det er smittefare. Her finner du info om kooperativet i Oslo, Trondheim, Stavanger og Vestfold.

Nettbutikker: Det finnes en rekke nettbaserte tilbud for lokal mat. Dyrket.no leverer matvarer fra lokale produsenter til forbrukere i Oslo og omegn. Dagens leverer vanligvis lokalmat til restauranter, og har i disse koronatider startet Dagens dugnad, et pilotprosjekt som bidrar til at norske, bærekraftige småskalaprodusenter kan fortsette å produsere mat. Tilbudet, som er Oslo-basert, tilbyr sesongens ferske råvarer til utlevering på Økern t-banestasjon hver fredag i disse koronatider. Mange lokale spesialbutikker holder også åpnet til tross for korona, og flere tilbyr nå hjemlevering av lokale matvarer. Sjekk Økoguiden for å finne din lokale spesialbutikk.  

Markedshager: En markedshage, eller market garden som det også kalles, er småskala produksjon av frukt, grønnsaker og blomster der avlingene blir solgt direkte til forbrukere og restauranter. En markedshage handler om å dyrke med minimal bruk av maskinelt utstyr, der manuell arbeidskraft utnyttes på en smart og bærekraftig måte, og salg av grønnsaker direkte til kunden står sentralt. For å finne en lokal markedshage nær deg, sjekk dette kartet.

Viktige begreper i koronaens tid

Norske, lokale råvarer, matsikkerhet og økt selvforsyning er på medienes agenda i disse dager. Men hva betyr egentlig disse begrepene, og hvorfor er det viktig?

Matsikkerhet: Matsikkerhet betyr at alle mennesker til enhver tid har tilgang på nok, trygg og næringsrik mat til å kunne leve et aktivt og sunt liv, også i krisetider. Matsikkerhet handler om hvor mye mat som er tilgjengelig i et samfunn og i hvilken grad mennesker har tilgang på den. Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser har de siste årene satt matsikkerhet høyt på dagsorden, både i Norge og internasjonalt.

Selvforsyning: Ut fra beredskapshensyn bør et samfunn produsere så mye som mulig av maten innbyggerne i landet trenger selv. Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av forbruket av matvarer, regnet i kalorier, som kommer fra norsk produksjon. I krisetider er stabil matforsyning særlig viktig og selvforsyning er en vesentlig faktor for matsikkerhet. Selvforsyningsgraden for jordbruket i Norge er avhengig av været og klima, og flere er kritiske til at selvforsyningsgraden i dag er for lav. Under tørkesommeren i 2018 sank selvforsyningsgraden og importen økte.  Selvforsyningsgraden ligger i dag på i underkant av 50 prosent, mens hvis vi kun inkluderer maten som er produsert på norsk fôr vil selvforsyningsgraden synke til rundt 40 prosent.

Matsuverenitet: betyr å ha eller ta tilbake kontrollen over de mekanismene som styrer matproduksjon og distribusjon til å skaffe seg selv nok mat. Det vil si at produsert mat skal være i hendene på folk, og ikke under kontrollen til multinasjonale selskaper. Konseptet om matsuverenitet ble først utviklet av småbrukerorganisasjonen Via Campesina, som består av over 200 millioner matprodusenter fra hele verden. Matsuverenitet forutsetter at et land må ha en viss selvbestemmelse og blant annet kunne være med å bestemme i hvor stor grad de ønsker å være selvforsynte med mat. Den som spiser og produserer maten skal være med å definere matsystemene, samtidig som matsuverenitet ikke står i motsetning til handel. Men lokale økonomier skal prioriteres og miljø, sosial- og økonomisk bærekraft må tas med i vurderingen. Der matsikkerhet innebærer at alle har nok mat, fremmer matsuverenitet forbruk av sunn mat med kulturelt grunnlag. Matsuverenitet ser på faktorer som hvor maten kommer fra, hvem som har produsert maten og under hvilke forhold maten har blitt dyrket.

Matsystemer: er betegnelsen på den komplekse sammensetningen av produksjon, foredling, distribusjon og forbruk som gjør at vi har mat på bordet. Stadig flere er opptatt av at vi må utfordre eksisterende matsystemer og at vi må få et nytt matsystem som fordrer bærekraftig matproduksjon, verdsetter småbøndene og kystfiskernes rolle og som ivaretar deres samfunnsrolle.

Jordvern: blir brukt om å beskytte dyrket og dyrkbar jord, ofte også kalt matjord. Jordvern handler om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord. Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med andre land, og derfor er det ekstra viktig med et sterkt jordvern for å sikre matproduksjonen. Den beste matjorda ligger ofte i nærheten av tettbygde steder, og befolkningsvekst og samfunnsutvikling legger stort press på jordressursene. Det tar svært lang tid å danne matjord, og jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs. Du kan lese mer om tema på jordvern.no og om jord og matjord i Ren Mat.

Koronakrisen vil forhåpentlig vis gjøre at politikere og beslutningstakere på nytt vil se viktigheten av selvforsyning og fornyet matberedskap. Tørkesommeren i 2018 viste hvilke problemer vi kan få i et uår når mye av matproduksjonen i landet baserer seg på andre lands ressurser. Det er ingen grunn til å tro at avlingskrisen i 2018 var et engangstilfelle, eller at vi ikke vil møte andre globale matkriser i tiden som kommer, som vil få konsekvenser for Norge. Koronavirusets inntog og dets umiddelbare konsekvenser kom overraskende på de fleste, og viser at vi ikke kan ta beredskapsstrategier som en selvfølge og at det som fungerte i går ikke nødvendigvis fungerer i dag. Ideen om suverenitet har blitt utfordret og vi har kanskje aldri følt oss så sårbare som i dag. Pandemien bør være en påminnelse om hvor sårbart samfunnet er når katastrofen inntreffer.