Solhatt får PLANTEARVEN-prisen: Økologiske frø er beredskap!

I en tid der nesten alle grønnsaksfrøene vi dyrker i Norge kommer fra utlandet, er arbeidet også en viktig påminnelse om at frø, kunnskap og mangfold er en del av norsk matberedskap. Gamle norske grønnsakssorter som Jær-ert, Norderås-tomat og Solanepe, som kunne ha blitt borte fra norske åkre og hager, men som i dag igjen er tilgjengelige for dyrkere. Det er noe av bakgrunnen for at Solhatt økologisk hagebruk på Stange denne uken ble tildelt PLANTEARVEN-prisen 2026. Prisen deles ut av Norsk genressurssenter ved NIBIO og skal skape oppmerksomhet og engasjement rundt bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser til mat og landbruk. Årets tema er beredskap. Solhatt får prisen for sitt pionerarbeid med å gjøre tradisjonelle norske grønnsakssorter tilgjengelige for dyrkere over hele landet.

Solhatt viser i praksis hvorfor økologisk landbruk, biologisk mangfold og beredskap henger sammen, sier Kari Marte Sjøvik.

Fra genbank til åker og hage

Solhatt ble etablert av Jasper Kroon og Tom Boersma i 2011 med mål om å øke produksjonen og bruken av økologiske og biodynamiske hagebruksfrø i Norge. Arbeidet med gamle norske sorter startet året etter. Solhatt hentet blant annet en sukkerert og en tomatsort fra den nordiske genbanken NordGen og begynte å oppformere dem. I dag har virksomheten rundt 27 eldre norske grønnsakssorter, blant annet kålrot, hodekål, løk, tomat, nepe, erter og bønner. Solhatt er den eneste kommersielle aktøren i Norge som produserer frø av eldre norske grønnsakssorter.

Poenget er ikke bare å bevare sortene. De skal dyrkes. Gjennom testing, oppformering, produksjon og salg gjør Solhatt genetisk materiale fra genbankene tilgjengelig for praktisk bruk. Juryen trekker nettopp fram dette bindeleddet mellom bevaring og aktiv bruk som en viktig del av begrunnelsen for prisen.

Nesten alle grønnsaksfrø kommer fra utlandet

Prisen setter samtidig søkelyset på hvor avhengig norsk grønnsaksproduksjon er av frø produsert utenfor Norge. Ifølge Jasper Kroon i Solhatt er under én prosent av grønnsaksfrøene som dyrkes i Norge norskproduserte. Juryen peker også på at det i dag ikke finnes sortsutvikling innen grønnsaker i Norge, og at mesteparten av grønnsaksfrøene kommer fra utlandet. Det gjør arbeidet med norsk frøproduksjon relevant langt utover bevaringen av gamle sorter.

De eldre norske sortene er tilpasset norske dyrkingsforhold og kan inneholde genetisk materiale som kan bli viktig i framtidig sortsutvikling. Samtidig holdes kunnskapen om frøavl levende når frøene faktisk produseres, dyrkes og videreutvikles.

–Vi snakker mye om norsk matberedskap, men den begynner lenge før maten ligger på tallerkenen. Den begynner blant annet med frøene vi har tilgang til, mangfoldet av sorter og kunnskapen om hvordan vi dyrker og tar vare på dem. Solhatt viser i praksis hvorfor økologisk landbruk, biologisk mangfold og beredskap henger sammen. Dette er et viktig arbeid som fortjener både anerkjennelse og større oppmerksomhet, sier daglig leder Kari Marte Sjøvik i Økologisk Norge.

Mangfold gjør matsystemet mindre sårbart

For Solhatt handler arbeidet også om hvilke egenskaper vi tar vare på. Moderne sorter kan gi større avlinger, men avling er ikke den eneste egenskapen som har verdi. Et bredt genetisk materiale gir tilgang til ulike egenskaper og sorter som er tilpasset forskjellige dyrkingsforhold. Juryen mener Solhatts arbeid viser hvordan bevaring, kunnskap og aktiv bruk av genetiske ressurser er viktige deler av et framtidsrettet norsk matsystem. Ved å produsere frø i Norge, tilby frøfaste sorter og bygge kompetanse om frøavl bidrar virksomheten ifølge juryen til «økt mangfold, større selvstendighet og et bedre kunnskapsgrunnlag».

For Økologisk Norge er det et viktig poeng. Et robust matsystem handler ikke bare om hvor mye mat vi kan produsere, men også om mangfoldet vi har å spille på, ressursene vi har tilgang til og kunnskapen vi klarer å holde levende.

Vi gratulerer Solhatt økologisk hagebruk med PLANTEARVEN-prisen 2026.