I dag er det Andelslandbrukets dag

Når du er med i et andelslandbruk, får du være med på å planlegge hva som skal dyrkes, bestemme hvor mange dugnadstimer hver og en må bidra med og prisen for en andel dette året. De som vil ha andeler, avgjør dette i fellesskap, som regel på årsmøtet om våren. 
Alle forhåndsbetaler dermed for en liten andel av gårdens utgifter, vanligvis for ett år av gangen. Tilbake får du din andel av produksjonen: Ofte grønnsaker, frukt og bær, men også kjøtt, ost, og honning kan inngå i noen andelslandbruk. 

En bevegelse i vekst

I dag, 22. februar, feirer vi Andelslandbrukets dag, en dag det virkelig er verdt å feire!
Mer enn ti tusen mennesker i Norge er i dag med i et andelslandbruk, og internasjonalt er dette en stor og voksende bevegelse, med over to millioner forbrukere over hele verden. 
Er dette dagen du finner ditt nærmeste andelslandbruk og melder deg inn? 

Lokalt, sunt og billig 

Du betaler for din andel, som regel i starten av året, og så kan du høste herlige, ferske grønnsaker resten av året. Og her kommer poenget, som dessverre blir mer og mer relevant for flere: Totalt kan man ofte høste inn dobbelt så mye grønnsaker som du ville fått for samme pris i butikken. Med høyere matpriser vil nok dette fortsatt merkes i lommeboka i 2024.  

Livskvalitet og matglede

Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, har spurt andelshavere om hva de får igjen for å være med i et andelslandbruk. Svarene viser at folk både er fornøyde med at de spiser mer grønnsaker, og de setter pris på at grønnsakene er produsert med miljøvennlige, økologiske dyrkingsmetoder. NIBIO publiserte resultatene i rapporten “Grønnsaker i fellesskap”  i 2023.
En stor andel av de spurte svarer også at de får økt livskvalitet og forbedret fysisk og psykisk helse. Kanskje ikke så rart, for typisk produseres det mellom 40-80 ulike grønnsakssorter, i farger og fasonger vi sjeldent spiser, før man plutselig plukker med seg lilla sukkererter eller stripete polkabeter rett fra jordet. Det gir matglede!  

Trygt for bonden 

For bonden er det også noe å hente. I et andelslandbruk er du ikke bare med å dele avlingen, du deler også risikoen med bonden. For det er mye som kan slå feil når man produserer mat. Bøndene legger inn svært mange arbeidstimer og gjør innkjøp til drifta tidlig på året, i håp om en avling og inntjening som kanskje kommer til sommeren og høsten. Heldigvis er andelslandbruk ofte fulle av forskjellige grønnsaker, som gjør at risikoen også fordeles på forskjellige avlinger. Da står også bonden trygt i å produsere mat enda en sesong, med mindre utfordringer knyttet til lavpriskjeder som presser fortjenesten til bøndene ned.  Når matprisene løper løpsk, vil enda flere sette spørsmålstegn ved hvor pengene går.

Rettferdig mat 

I årene fremover vil enda flere dyrke grønnsaker i lokale fellesskap, arbeide på dugnader og høste inn grønnsaker. Siden 2012 er over 100 andelslandbruk etablert i Norge. De finnes nå i alle landets fylker, fra sør til nord, og til sammen er det registrert over 10.000 andelshavere.  
I et andelslandbruk kan man oppnå mye på samme tid; Lokalt fellesskap, lokal mat produsert uten sprøytegifter og med en pris både den som produserer maten og den spiser den forstår og er tjent med.
Og som seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Aksel Bernhoft, oppsummerte i sin kronikk på forskning.no: Økologisk mat er mer næringsrik enn konvensjonell mat. Desto bedre om lokale, økologiske råvarer kan erstatte importert mat. 
På den internasjonale andelslandbruksdagen kan vi feire alle andelshavere og andelsgårder – både de som er med allerede og de som kanskje melder seg inn og blir med i dag?  

Gratulerer med dagen!