Hva er det som er så vanskelig med øko?

I fjor klarte hele den norske dagligvarebransjen å selge bare 7 tonn økologiske epler og plommer, mens én enkelt bonde, Astrid Bjørnson (bilde), solgte sine 8 tonn med epler direkte, altså selv. 

Foto: Økologisk Norge

Hun kunne ha solgt mer, hadde hun bare hatt mer. Kundene sto i kø. Flere økobønder opplevde det samme. Vi kan altså vise til flere enkeltprodusenter som klarte å selge mer enn dobbelt så mye økologiske plommer og epler som det dagligvarekjedene totalt klarte å selge som økologisk  – og da snakker vi om den norske produksjonen av økologiske epler og plommer. Er det da bøndene som er ekstraordinært flinke til å selge? Eller er det grossistleddet og dagligvarekjedene som er veldig dårlige til å selge økologiske varer til deg og meg?

Bare 15 prosent solgt som økologisk

Av de til sammen 100 tonn med norskproduserte økologiske plommer og epler som ble levert til fruktlageret i 2023, ble bare 15 tonn solgt som økologiske varer i butikk. Det betyr at hele 85 tonn toppkvalitet økologisk frukt ble solgt som konvensjonell vare, og at både butikkene og bøndene som hadde dyrket frukta dermed fikk dårligere betalt enn de skulle ha fått.

I omsetningsstatistikken for økologisk produksjon og omsetning, som gis ut av Landbruksdirektoratet (rapport nr 5/2024), vises det til anvendelsesgraden av de økologiske produksjonene, altså hvor stor del av den økologiske maten som faktisk selges som det den er – økologisk. Det er store variasjoner mellom ulike kategorier, lavest for frukt og grønt og høyest for økologiske egg, økologisk kylling og økologisk svin. Men rapporten har ikke tatt med tall for direktesalg. Dermed blir resultatet sterkt misvisende, i alle fall for frukt og grønt. 

Bortgjemte økovarer

Bonden bruker ekstra tid og ressurser på å produsere økologiske varer. De blir kontrollert hvert år etter strenge regler.  Bonden som driver økologisk, er avhengig av at varene blir solgt til en høyere pris for at hen skal få betalt for ekstraarbeidet med å produsere økologisk. Når økovarene blir lagt i samme kurv som andre varer, og dermed solgt umerket og til en lavere pris, kan man tenke at det er fint for forbrukeren, som får mer økologisk enn han er klar over, uten å betale for det. Og vi kan alle være enige om at det viktigste er at maten som blir produsert, faktisk blir spist opp og ikke kastet – så også den økologiske. Men noe skurrer når bonden som har brukt mye tid og krefter, ikke finner sine produkter igjen i butikken.

Kari Marte Sjøvik, prosjektleder i Landbrukets Økoløft. Foto: Malin Longva

Den skjulte etterspørselen

Når så du sist en norskprodusert økologisk vare i butikken? Var den lett å finne? Var den priset akseptabelt? I nasjonal strategi for økologisk landbruk som regjeringen la fram i 2018, står det at produksjonen skal dekke etterspørselen i markedet.  Men så har vi altså et statistikkgrunnlag som er så mangelfullt og varierer så mye fra år til år, at det ikke er mulig å si hvor stor den faktiske etterspørselen er.  Når du som forbruker går inn i butikken og ønsker å kjøpe økologiske varer, men varene ikke er å finne, velger du normalt det alternativet som er tilgjengelig. I beste fall får du da en konvensjonell vare med et hint av økologiske råvarer.

Gjør jobben!

Vi i Landbrukets Økoløft skal jobbe for å nå målene som er satt i nasjonal strategi for økologisk landbruk. Vi erfarer at økobøndene vil produsere mer, og økokundene vil kjøpe mer enn de finner i butikk. Etterspørselen er altså på plass. Vi vil gjerne komme i dialog med dere som skal selge varene, for å finne løsninger på misforholdet vi opplever mellom den faktiske etterspørselen og deres utbud av økologiske varer, spesielt frukt og grønt.

Økovarene er der, og økokundene er der  – hvor er dere?

Teksten sto først på trykk på økologisk24.no