Spis biomangfoldet
Vil du ta vare på en sjelden matplantesort, er det beste du kan gjøre å spise den. Kjøper flere mat av lokale sorter, kan bønder dyrke mer av dem.
Mange lokalt tilpassede sorter av matplanter er gått ut av vanlig bruk i moderne jordbruk, og de er dermed blitt utryddingstruet eller har allerede gått tapt.
Lønnsomt, men sårbart
Till tross for at vi spiser mer variert enn tidligere generasjoner, spiser vi kollektivt som verden de samme planteslagene. Vi dyrker ikke lenger mat som er tilpasset lokalt, til hvert enkelt område. Store deler av verden får nå maten sin fra noen få arter og sorter. Årevis med målretta planteavl har gitt oss et begrenset antall sorter, som kan gi store avlinger ved rette betingelser. Moderne plantesorter er mye mer homogene enn før. Dette har lenge vært lønnsomt.
Men både mangfoldet av ulike sorter innenfor hvert planteslag er blitt mye mindre, og den genetiske variasjonen innenfor de enkelte plantesortene er sterkt redusert. Det gjør oss mer sårbare for klimaendringene.
Men skal bønder leve av å dyrke lokale matsorter, må de også bli spist
Bevar ved å spise
En del lokale sorter er blitt bevart, ofte av ildsjeler som har gått mot strømmen. De har sett verdien av de lokalt tilpassede sortene og fortsatt å dyrke dem, spise og selge dem – ikke minst avle frø av de eksemplarene som gir best resultater lokalt. Slik er de blitt bevart.
Men skal bønder leve av å dyrke lokale matsorter, må de også bli spist. Derfor kan våre valg av mat bety noe utover oss selv.
Gjennom Matmangfoldsdagen – Food Diversity Day, som nylig ble arrangert for første gang i Storbritannia, blir folk oppfordret til å dyrke, kjøpe og spise mat du vanligvis ikke spiser, mat av utrydningstruede matplanter som dyrkes der du bor.
Visste du at?
I vår tid har vi utryddet mange arter. På samme måte som det er rødlistede dyrearter, finnes det utrydningstruede plantearter.
Det genetiske mangfoldet i matplantene er selve livsgrunnlaget vårt på jorda, grunnlaget for matsikkerheten.
Gamle sorter rommer større variasjon og et større genetisk mangfold enn moderne plantesorter. Derfor er de bedre rustet til å tilpasse seg klimaendringer.
Mangfoldet av matplanter har utviklet seg i samspill med naturen i ca. 12 000 år. Helt siden mennesker begynte å dyrke planter, har plantene tilpasset seg vekstforholdene på stedet de vokser.
Hva kan hver og en av oss gjøre?
- Kjøp noe fra bønder som dyrker uvanlige planteslag .
- Utforsk mat du vanligvis ikke spiser.
- Spis lokal mat i sesong.
- Spis noe som er utrydningstruet der du bor.
- Lær deg mer om frø og frølagring, for eksempel hos KVANN – Norwegian Seed Savers.
- Les om utrydningstruede matsorter.
- Oppsøk de som selger sjeldne sorter av korn, mel og bakverk, frukt og grønnsaker.
- Kjøp mat fra markedshager, andelslandbruk, Bondens marked og spør om det du vil kjøpe, er av en gammel sort.
- Kjøp eplesaft av gamle sorter.
Spis mat som er i sesong! Spis lokalt! Spis økologisk! Spis biomangfoldet!
Vil du gi oss større gjennomslag? Bli medlem og få vårt prisvinnende magasin Ren Mat i posten fire ganger i året.
Bli medlemDitt medlemskap gir oss større gjennomslagskraft. Vi jobber praktisk og politisk for:
- Ren mat, uten sprøytemidler. Bra for helsa, miljøet og innsekter som bier.
- Bedre vilkår for den norske bonden og alle som vil dyrke mer miljøvennlig.
- At alle barn skal ha tilgang til en skolehage og gratis, sunn skolemat!
- Å redde matjorda og naturen fra nedbygging og forurensing.
- Bedre dyrevelferd, særlig for husdyr som ku, kylling og gris.
Sammen dyrker vi mulighetene!
Nytt prosjekt i Økologisk Norge:
Biomangfold fra gård til gaffel
Sparebankstiftelsen har gitt Økologisk Norge støtte til å jobbe mer med biomangfold de neste årene.
Med prosjektet «Biomangfold fra gård til gaffel» vil vi få unge mennesker til å boltre seg i gamle kornsorter, ta i bruk fargerike grønnsaker og morsomme poteter, spise kjøtt fra gamle husdyrraser og å velge mat som er produsert med fordeler for biomangfoldet. Slik vil Økologisk Norge å påvirke en ny generasjon til å ta i bruk mangfoldet av mat som eksisterer rundt dem og bidra til å ta vare på biomangfoldet i naturen, enten de skal spise maten, tilberede den, eller produsere den.
Regjeringen deltar nå i et internasjonalt samarbeid for agroøkologi. Landbruks- og matminister Sandra Borch uttaler at regjeringen «har tro på å spille på lag med både bøndene og naturen for å bekjempe sult og å oppnå bærekraftsmålene, og det er nettopp dette agroøkologi handler om».