Økologisk kan fø verden

I en tid med krig og høye priser og klimakrise med flom, tørke og sviktende avlinger, trenger vi god selvforsyning og beredskap. Vi trenger ikke et matsystem som øker naturkrisa, men heller et system som baserer seg på de ressursene som er der folk bor og som bruker dem på en måte som tar vare på jordfruktbarheten for framtida.  

Nok til alle 

 Økologiske metoder tar vare på matjorda, og godt agronomisk drevet økojord er mer motstandsdyktig både mot flom og tørke.  

– Økologisk jord gir sikrere avlinger i usikre tider, framholder daglig leder i Økologisk Norge, Markus Hustad. – Økologiske metoder gir høyere nasjonal beredskap og større trygghet for folk flest. Men vi må endre vaner, spise mer råvarebasert og ta bedre vare på maten enn vi gjør i dag.  Slik kan vi få nok mat til alle, også våre barn og barnebarn. 

Innovasjon for hele landbruket 

Økologisk matproduksjon setter klima, miljø, jordhelse og dyrevelferd i front. Metodene som er utviklet av bønder som verken bruker kunstgjødsel eller sprøytegifter, kan tas i bruk i hele landbruket. Slik kan all matproduksjon over tid bli mer bærekraftig.  

Økologisk produksjon regnes som en spydspiss i utvikling av landbruket. Det kreves kompetanse og en høy grad av innovasjon for å drive økologisk. EU erkjenner dette og jobber for å styrke spydspissen som går foran - og for å endre hele landbruket på sikt. EU satser nå stort på økologisk landbruk, og innen 2030 skal hele 25 prosent av dyrkingsarealet være økologisk. 

Motstandsdyktig 

Forskning har vist at godt drevne økologiske jorder er mer motstandsdyktige mot både flom og tørke. Økologiske kornbønder har sagt det lenge: – Vi får ikke toppavlinger i volum i toppårene, men vi får heller ikke store avlingstap i de dårlige. Avlingene blir mer stabile.  
Denne sommerens rekordtørke førte til sterkt reduserte avlinger i mange EU-land. Forskerteamet hos World Weather Attribution har, ifølge Aftenposten, anslått at menneskeskapte klimaendringer gjorde sommerens tørke i Europa 20 ganger mer sannsynlig.  

Billig blir dyrt 

Lenge har kortsiktig lønnsomhet vært matsystemets mantra. Mat skal kjøpes der den er billigst og kan gjerne fraktes over lange avstander. Vi i Norge har bygd ned lagerkapasiteten for viktige matvarer, fordi det ikke lønte seg på kort sikt.  

Og som den nye rapporten fra FIVH og Green House viser, kaster vi i Norge mye mat også før den kommer til butikken, noen ganger til og med før den kommer opp fra jorden.  Det er matsystemet som svikter.  Med årets høye energipriser, ser vi korn som ligger ute, matkorn som blir dyrefôr og grønnsaker som blir pløyd ned. Matsystemet har altså ført til en høy grad av matsvinn, også lenge før maten når kundene.  

VM i sløsing 

Hjemme kaster norske forbrukere hver femte handlepose. Nordmenn er verdensmestre i matkasting. 

Om lag to tredeler av all mat vi kjøper her i landet, er importert, i hovedsak fra EU-land. Tørke og krig presser prisene opp. Nå er det ikke den maten så billig lenger.

– Det nytter ikke lenger blindt å avfeie gode og varige økologiske løsninger med et argument om at de gir lavere avlinger, på kort sikt, når vi i dag har et system der store deler av det som er produsert, blir kastet et eller annet sted i vårt mangelfulle matsystem, hevder Hustad.  

Statlige mål må til 

Derfor er det viktig at staten nå går foran og støtter økologisk jordbruk, det de selv kaller spydspissen i norsk landbruk, i tiden fremover. Tiden er inne for et definert økomål i Norge.

Dette finnes massevis av ny forskning som motbeviser myten om at økologisk produksjon vil gi for lite mat. En ny forskningsartikkel viser at EU kan fø en økende befolkning på økologisk landbruk i 2050. Liknede forskning finnes for Norden.

– Vi må videreutvikle og dele kunnskapene om økologiske metoder, så vi kan dyrke jorda på en måte som ivaretar jordfruktbarheten for framtida, avslutter Hustad. – Når vi i tillegg endrer matsystemet, slik at kostholdet i hovedsak baseres på de ressursene vi har der folk bor, vil verden kunne nå FNs bærekraftsmål #2 – Utrydde sult.  

#nullsult. Med økologiske metoder.