Svensk rapport: Økologisk landbruk er en viktig del av matberedskapen

En ny rapport fra svenske KRAV løfter økologisk landbruk inn i beredskapsdebatten. Mindre avhengighet av importerte innsatsfaktorer, mer mangfoldige gårder og kunnskap om produksjon uten kunstgjødsel gjør økologisk landbruk bedre rustet når forsyningslinjene blir usikre. Det er et perspektiv Norge også bør ta på høyeste alvor, mener Økologisk Norge.

Krigen i Ukraina, uro i Midtøsten og kraftige svingninger i prisene på kunstgjødsel har gjort én ting tydelig: Matproduksjon skjer ikke i et vakuum. Også den maten som produseres innenfor egne landegrenser, kan være tett koblet til globale markeder, energi, råvarer og lange forsyningslinjer.

I rapporten Ingen beredskap utan eko – Ekologiskt som strategi för ökad beredskap, publisert i juni 2026, utfordrer svenske KRAV derfor en ganske vanlig måte å snakke om matberedskap på. Det er ikke nok å spørre hvor mye mat vi produserer. Vi må også spørre hvordan den produseres, hva produksjonen er avhengig av, og ikke minst hvor godt systemet tåler at noe svikter.

Det er en diskusjon som er minst like aktuell i Norge.

Vi trenger kunnskap og aktive produksjonsmiljøer tilpasset ulike deler av landet. Å ta vare på den lokale variasjonen og et mangfold av produksjonsformer er også å bygge beredskap, sier Kari Marte Sjøvik

Fire egenskaper som gjør økologisk landbruk mer robust

KRAV trekker frem fire forhold som gjør økologisk produksjon særlig interessant i et beredskapsperspektiv:

1. Økologiske gårder har oftere en mer sammensatt produksjon, der planteproduksjon og husdyrhold henger tettere sammen. Fôr produseres i større grad på gården, og husdyrgjødsel, vekstskifte og nitrogenfikserende belgvekster brukes aktivt for å holde næringsstoffene i omløp.

2. Samtidig brukes ikke kunstgjødsel eller kjemisk-syntetiske sprøytegifter. Dermed er produksjonen mindre utsatt for enkelte av de internasjonale forsyningskjedene som konvensjonelt jordbruk er avhengig av.

3. Rapporten løfter også frem jorda som en del av selve beredskapen. Organisk gjødsling, vekstskifte og høyere moldinnhold kan gi jord med bedre struktur og større evne til å holde på vann. Det betyr mer motstandsdyktige produksjonssystemer når været blir tørrere, våtere eller mer uforutsigbart.

4. Så er det kunnskapen. Den er vanskeligere å telle i tonn og hektar, men kan være minst like avgjørende. Økologiske bønder sitter på praktisk erfaring med å dyrke uten kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytegifter. KRAV viser til forskning fra Sveriges lantbruksuniversitet som peker på at denne kompetansen også kan styrke beredskapen i landbruket som helhet. Det samme aspektet snakker vi om i Norge når vi sier at økologisk produksjon er en spydspiss for hele landbruket.

Kunstgjødsel er også geopolitikk

Et av rapportens tydeligste poenger handler om kunstgjødsel. Moderne matproduksjon er avhengig av en rekke råvarer som handles internasjonalt. Når krig, energikriser eller geopolitisk uro griper inn i disse markedene, kan konsekvensene merkes raskt på gårdsnivå. Det er derfor verdt å se kunstgjødsel som mer enn et spørsmål om agronomi og avling. Det er også et spørsmål om sårbarhet.

KRAV argumenterer for at økologisk produksjon reduserer denne sårbarheten fordi den ikke er avhengig av kunstgjødsel. Det betyr ikke at økologiske gårder er frikoblet fra omverdenen. Rapporten peker selv på utfordringer knyttet til blant annet diesel, importert proteinfôr og såfrø. Poenget er et annet: Et robust matsystem trenger færre kritiske avhengigheter. Og nettopp her blir økologisk landbruk interessant som beredskapsstrategi.

Økologisk Norge mener rapporten er spesielt relevant for Norge

– Rapporten fra KRAV understreker noe vi i Økologisk Norge har vært opptatt av lenge: Økologisk produksjon har en verdi i seg selv. Når vi opprettholder en viss andel økologisk produksjon, styrker vi ikke bare matberedskapen her og nå. Vi tar også vare på og utvikler kunnskap hos bønder, rådgivere og forskere om hvordan vi kan produsere mat med andre metoder og mindre avhengighet av eksterne innsatsfaktorer. Den kompetansen kan bli svært verdifull når rammebetingelsene endrer seg, sier Kari Marte Sjøvik, daglig leder i Økologisk Norge.

Sverige har langt mer økologisk landbruk enn Norge, men kurven peker nedover

Det mest slående ved rapporten er kanskje at den ikke beskriver en sektor i vekst. Sverige har lenge hatt en betydelig andel økologisk jordbruk. I dag drives rundt 16 prosent av jordbruksarealet økologisk. Men siden toppåret 2019 har det økologiske arealet falt med mer enn 130 000 hektar, tilsvarende 22 prosent. Også økologisk husdyrhold går tilbake. Utviklingen går altså i motsatt retning av det KRAV mener beredskapen trenger.

Norge står et annet sted. Her er den økologiske andelen langt lavere, men Norge har samtidig satt et mål om 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032. Det gjør den svenske utviklingen ekstra interessant. Sverige viser at økologisk produksjonskapasitet ikke er noe man kan ta for gitt. Gårder kan legge om tilbake til konvensjonell produksjon. Markeder kan forsvinne. Kompetansemiljøer kan bli mindre. Når det først har skjedd, er det ikke nødvendigvis raskt eller enkelt å bygge dem opp igjen. I et beredskapsperspektiv er nettopp det verdt å merke seg.

– I Norge har vi i tillegg et mål om økologisk produksjon over hele landet. Det får en ekstra betydning i et beredskapsperspektiv. Å produsere mat i Agder er noe annet enn å produsere mat i Finnmark, og det gjelder selvfølgelig også økologisk produksjon. Vi trenger kunnskap og aktive produksjonsmiljøer tilpasset ulike deler av landet. Å ta vare på den lokale variasjonen og et mangfold av produksjonsformer er også å bygge beredskap, sier Kari Marte Sjøvik

Beredskap er mer enn et prosenttall for selvforsyning

Rapporten utfordrer også ideen om at matberedskap først og fremst kan måles i hvor stor andel av maten som produseres nasjonalt. Et land kan produsere store mengder energi og protein og likevel være sårbart. Hvis produksjonen er sterkt spesialisert, avhengig av importerte innsatsvarer eller tett knyttet til fungerende transport, foredling og handel, kan det oppstå problemer selv om den samlede produksjonen på papiret er høy. Se bare på norsk oppdrettsindustri. Uten importerte forråvarer vil produksjonen gå raskt og drastisk ned.

KRAV viser blant annet til at Sverige eksporterer store mengder korn, samtidig som landet importerer kjøtt, frukt og grønnsaker. Dersom handelsstrømmene stopper opp, kan det være vanskelig å omstille både produksjon, foredling og kosthold raskt nok.

Dette er en viktig påminnelse også i Norge.

Selvforsyning handler ikke bare om hva som vokser på norske jorder eller hvor mye energi norsk landbruk produserer. Det handler også om hvor mange brikker som må falle på plass for at maten faktisk skal komme fra jord til bord.

Beredskap ligger også i mennesker og kunnskap

KRAV løfter frem enda en sårbarhet som det er lett å overse: hvem som faktisk skal drive gårdene. I Sverige var 54 prosent av eierne av landbruksforetak 60 år eller eldre i 2025, mot 34 prosent i 2005. Bare rundt fem prosent av gårdene ble drevet av personer under 35 år. Fortsetter utviklingen, anslår KRAV at 64 prosent kan være over 60 år i 2035. I Norge er tallene lignende.

Det er vanskelig å tenke seg et robust matsystem uten folk som kan dyrke jorda, stelle dyrene og drive gårdene videre. Beredskap handler derfor ikke bare om lagre, areal og produksjonsvolum. Den ligger også i mennesker, erfaring og agronomisk kunnskap. Og akkurat som jordhelse kan heller ikke denne kompetansen bygges opp over natten.

Norge har muligheten til å gå en annen vei

Mens Sverige nå diskuterer konsekvensene av at den økologiske produksjonen bygges ned, står Norge foran en mulig opptrapping. Det gir oss et valg. Vi kan fortsette å behandle økologisk jordbruk først og fremst som en nisje i matmarkedet. Eller vi kan se det som noe større: et produksjonsmiljø som tar vare på jord, biologiske prosesser, agronomisk kompetanse og metoder som gjør landbruket mindre avhengig av enkelte eksterne innsatsvarer, og trekker hele landbruket i en bedre retning. KRAVs rapport gir dermed enda et argument for å nå det norske økomålet.

Økologisk landbruk handler om natur, klima, jordhelse og dyrevelferd. Men i en mer urolig og uforutsigbar verden handler det også om noe helt grunnleggende: Hvor mye tåler matsystemet vårt før det slutter å fungere? Et robust landbruk er ikke bare et landbruk som produserer mye når alt fungerer som normalt. Det er et landbruk som fortsatt kan produsere når det ikke gjør det.