Imagine: en verden uten kunstgjødsel

I en verden uten kunstgjødsel:



Hadde ikke monokultur vært lønnsomt.
Hadde ingen sett kortsiktig lønnsomhet i å brenne ned Amazonas.
Hadde ikke så mange bønder blitt fordrevet fra jorda si til fordel for store firmaer som dyrker soya, bananer, ananas, i gigantiske monokulturer.
Hadde mer mat blitt produsert lokalt, på tradisjonelle og bærekraftige måter, til lokalbefolkningen.
Hadde det ikke vært så store slumområder i verdens storbyer.
Hadde det ikke vært så mange mennesker på flukt.
Hadde det ikke vært mulig å produsere like mye kjøtt, noe som hadde resultert i mindre klimautslipp, bedre helse for menneskene og bedre dyrevelferd.
Hadde landbruket i mye større grad vært en del av naturen.
Hadde det blitt brukt mye mindre sprøytemidler.
Hadde ikke bier og andre insekter dødd i hopetall.
Hadde ikke antall risvarieteter på Filipinene alene gått ned fra mer enn 3.000 arter til mindre enn 400.
Hadde vi hatt tryggere mat.
Hadde ikke så store landområder permanent blitt uegnet til landbruk, på grunn av kombinasjonen irrigasjon og kunstgjødsel.
Hadde det vært færre problemer med elver og innsjøer som tørket opp, og mer og bedre kvalitet på grunnvannet, og dermed bedre tilførsel av drikkevann mange steder i verden.
Hadde den enorme globale handelen med matvarer, som er så destruktiv for lokale bærekraftige landbrukssystemer og fører til store CO2 utslipp og spredning av sykdom blant dyr, hatt et betydelig mindre omfang.
Hadde ikke Norge hatt behov for like store tollmurer.
Hadde det vært mindre sult, mer natur, mer fred!

You may say I’m a dreamer….