Seier for økologien! Stortingsflertall for tallfestet økomål!

Dette er en seier for bønder, forbrukere, miljøet og ikke minst fremtidige generasjoner! 

Stortinget: Ny målsetting om produksjon av økologisk mat 

"Et produksjonsmål der 10 % av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, kombinert med virkemidler som stimulerer til økt omsetning og etterspørsel av økologisk mat i markedet. Regjeringen skal våren 2025, i jordbruksoppgjøret og i 'Nasjonal strategi for økologisk jordbruk', komme tilbake med forslag til hvordan man kan øke etterspørselen etter økologisk mat gjennom ulike konkrete tiltak som legger til rette for økt etterspørsel både fra private og det offentlige. Det skal blant annet vurderes om tiltak i Danmark og Sverige kan benyttes i Norge. Det skal være et særlig fokus på at norsk økologisk produksjon skal kunne møte en økt etterspørsel," heter det i pressemeldingen, som er signert Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, KrF og Pasientfokus. 

Strategien må endres 

Nasjonal strategi for økologisk jordbruk ble vedtatt i 2018 og fikk en midtveisevaluering i 2023, gjennomført av Oxford Research. En av hovedutfordringene evalueringen avdekket var mangelen på et tallfestet mål for økologisk produksjon. I 2024 bestemte Stortinget at økostrategien skulle revideres gjennom vedtak knyttet til opptrappingsplanen. En samlet næring er enige om at for å løfte økologisk landbruk i Norge er det behov for et tallfestet mål for produksjon og offentlig innkjøp av norsk økologisk mat. 

Endelig gjennomslag 

– Dette er en gledens dag! Vi har kjempet for et forpliktende økomål i årevis, og nå har vi fått gjennomslag. Dette vil gi økologisk landbruk den forutsigbarheten og støtten det fortjener, sier fungerende daglig leder Kari Marte Sjøvik. 

Styreleder i Økologisk Norge, Stina Mehus, deler entusiasmen: – Dette er en ny milepæl for norsk økologisk landbruk! Nå får vi endelig den politiske viljen som trengs for å løfte økologisk produksjon og forbruk til nye høyder. Vi gleder oss til å følge opp dette sammen med myndighetene, bønder og forbrukere. 

Hun legger til: – Økologisk mat er viktig for helse, miljø og matsikkerhet. Dette sender et tydelig signal om at Norge ønsker en mer bærekraftig fremtid. Nå må vi jobbe videre for å sikre at dette målet blir realisert i praksis! 

Økologisk landbruk har en spydspissfunksjon 

Dette vedtaket innebærer at Norge tar et viktig steg i retning av en mer bærekraftig og naturvennlig matproduksjon. Økologisk landbruk er en sentral del av løsningen på klima- og naturkrisen, og vedtaket sikrer at flere norske bønder får støtte og motivasjon til å legge om til økologisk drift. Økologiske bønder er innovatører, og økologiske metoder er viktige bidrag til et mer klimavennlig landbruk. 

– Et skikkelig økoløft, mener Venstre 

Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson i Venstre, uttaler til Økologisk Norge: – Eg og Venstre er svært glade for at vi får på plass eit talfesta økomål (10 % økologisk landbruk innan 2032) – kombinert med virkemiddel som sikrar auka omsetning og etterspørsel etter økologisk mat. Eit skikkelig norsk økoløft er etter Venstre sitt syn viktig for både miljø, mangfald i landbruket og framtidig sjølvforsyning. No kan norske økobønder omsider få den forutsigbarheten dei treng for å satse, investere og planlegge auka produksjon. 

Økologisk Norge jubler – men kampen fortsetter! 

Selv om 10 % er en viktig milepæl, ser Økologisk Norge allerede fremover. Mange av våre naboland har enda mer ambisiøse mål: EU sikter mot 25 % økologisk areal innen 2030, Sverige har satt 30 %, og Danmark har vedtatt 20 %. – Dette er bare begynnelsen! Vi skal sørge for at dette målet ikke bare blir ord på et papir, men at det følges opp med konkrete tiltak, midler og handlingsplaner, sier Sjøvik. – Nå forventer vi at dagligvarekjedene og de offentlige institusjonene tar sin del av ansvaret og legger til rette for økt produksjon og salg av økologisk mat. 

Hva betyr dette i praksis? 

Nå blir det viktig å finne de riktige tiltakene for å nå dette målet. Økologisk Norge forventer at årets jordbruksforhandlinger adresserer dette, og at Staten setter inn tiltak for å styrke økologisk jordbruk, blant annet gjennom bedre økonomiske insentiver og økt mottakskapasitet for økologiske råvarer.