Matsystemutvalget anerkjenner økologisk landbruks betydning

6. november la Matsystemutvalget fram NOU 2026: 13 Matsystemet mot 2050. Utvalget har vurdert hvordan det norske matsystemet kan bli mer bærekraftig, motstandsdyktig og rustet for framtiden. Økologisk Norge etterlyser nå konkrete tiltak. 

I rapporten vies økologisk jordbruk et eget kapittel. Her trekkes blant annet god jordhelse, biologisk mangfold og dyrevelferd fram som sentrale mål for økologisk produksjon.

Utvalget peker også på at metoder og erfaringer fra økologisk landbruk har kommet det øvrige landbruket til gode, blant annet gjennom utvikling av jordhelsepraksiser.

– Det er svært positivt at Matsystemutvalget løfter fram betydningen økologisk landbruk har for utviklingen av hele landbruket. Økologiske bønder har lenge gått foran med metoder som spiller på lag med naturen. Når denne kunnskapen også tas i bruk av andre bønder, kommer det hele landbruket til gode, sier Kari Marte Sjøvik, daglig leder i Økologisk Norge.

Markedet vokser, men arealet står stille

Rapporten viser at omsetningen av økologiske matvarer i dagligvarehandelen økte med 17,6 prosent i 2025, til 4,3 milliarder kroner. Samtidig ligger den økologiske andelen av dagligvaremarkedet stabilt på rundt 2 prosent.

På produksjonssiden er utviklingen mindre oppløftende. I 2025 var 4,5 prosent av det norske jordbruksarealet økologisk, inkludert karensarealer. Andelen har vært omtrent uendret de siste tre årene.

Norge har et vedtatt mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032.

– Vi har et politisk vedtatt mål, men utviklingen går altfor sakte. Når markedet vokser samtidig som det økologiske arealet står stille, må vi spørre oss hva som skal til for at flere norske bønder kan produsere økologisk. Skal vi nå målet innen 2032, trenger vi sterkere virkemidler og en langt tydeligere oppfølging, sier Sjøvik.

Hele verdikjeden må fungere

Matsystemutvalget beskriver flere utfordringer som hindrer vekst i økologisk produksjon. Blant disse er lave og varierende produksjonsvolumer, utfordringer med logistikk og markedstilgang, og at økologiske råvarer ikke alltid blir solgt som økologiske produkter.

Dette gjelder særlig melk og kjøtt, der en betydelig andel av råvarene omsettes som konvensjonelle varer.

Utvalget peker også på at norsk produksjon av økologisk fôrkorn ikke dekker behovet, og at det finnes muligheter for økt norsk produksjon av økologisk frukt og bær.

– Vi kommer ikke i mål ved å stille krav til bøndene alene. Det må lønne seg å legge om til økologisk drift, og bøndene må være trygge på at produktene deres faktisk kommer ut i markedet som økologiske varer. Her må både myndighetene, landbrukssamvirkene og dagligvarehandelen ta ansvar, sier Sjøvik.

Etterlyser handling

Matsystemutvalget anbefaler en mer helhetlig matsystempolitikk, med bedre samordning mellom politikkområder og en gjennomgang av hvordan makt og etablerte strukturer påvirker mulighetene for omstilling.

Økologisk Norge mener dette er viktige perspektiver også for arbeidet med å øke den økologiske produksjonen.

– Rapporten viser at vi trenger et matsystem som både produserer mat og tar vare på ressursene vi er avhengige av. Økologisk landbruk er en del av løsningen. Nå må vi sørge for at de politiske ambisjonene følges opp med handling, slik at flere bønder får mulighet til å drive økologisk, sier Sjøvik.