Høstutgaven av Ren Mat: Hyllest til kålen

Brassica-slekta, fra den artsrike korsblomstfamilien (Brassicaceae), er stor. Fra svære savoykål, til høyreist grønnkål og palmekål, velkjent hodekål, søsknene blomkål og brokkoli, Nordens appelsin; kålrot, til de mindre nepene og ja, faktisk er lille reddik og oljeplanten raps også med.

I dag finnes det ikke noen systematisk norsk sortsutvikling av grønnsaker. Vi er helt avhengige av utenlandske sorter. Det gjør grønnsakene mindre robuste, da de ikke er klimatilpasset. Det vil Solhatt Økologisk Hagebruk gjøre noe med. De har de siste ti årene satset på å ha eldre norske sorter i sitt sortiment.

Vi tok en prat med Jasper Kroon fra Solhatt, som er begeistret for kål. – Kål er jo i utgangspunktet veldig takknemlig å dyrke i Norge, til og med langt mot nord. Det viktigste er å holde kontroll på insekter og skadedyr, så vil du få god avling, sier Kroon. Les om de norske kålsortene og hvordan vi kan dyrke dem i hovedsaken «Bravo for brassica» av Erik Røed.

Historisk satsning hos dagligvarekjedene

Våren 2020 fikk 16 norske butikker et nytt mål i sikte. For i år ble de tre kjedene Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop for første gang med på en historisk satsning, der målet om et økt salg av norske, økologiske produkter står sentralt. Samarbeidsprosjektet er en del av Landbrukets Økoløft og skal vise vei for andre butikker at det er fullt mulig å lykkes med økt salg av norsk, økologisk mat i butikk.

Butikksjef i Extra Sogndal, Bård Terje Skogland, ser at stadig flere kunder tar bevisste valg rundt varene de kjøper: – Jeg tror det er en trend som vil bli enda sterkere i tiden som kommer. Mange av kundene synes bærekraft og det økologiske fokuset er viktig. Og de setter pris på at vi i Extra Sogndal tar vår del av ansvaret, sier han.

Hva skjedde med budeia og setra?

Dagens landbruk omtales som maskulint. Kun 16 prosent av norske bønder er kvinner. Distriktspolitikken sies å ha et instrumentelt syn på kvinner. Kvinner flytter fra bygda, og landbruket er ikke en attraktiv nok arbeidsplass. Antall setre, og med det antall budeier, er drastisk redusert – hva skjedde med kvinners rolle i landbruket og budeia?

Et nytt prosjekt i regi av skal forsøke å sette norsk seterkultur på UNESCO-lista – kulturen er bevaringsverdig. Den kan også være en del av fremtidens bærekraftige landbruk. Vi tar et dypdykk i budeias hverdag og hvorfor det er så få av dem i dag.

Kathrin Aslaksby, budeie på Olestølen Mikroysteri i Valdres forteller;

– Jeg er utdannet naturforvalter og inspirert av måten man brukte, ikke forbrukte, naturressursene på stølene før i tida. Dyra høster næring i fjellet og gir oss både kjøtt og melk til foredling. Dyra igjen gir levekår for et mangfold av arter ved å beite i landskapet – et samspill jeg synes er både fascinerende og bærekraftig på lang sikt.

Tradisjonsmat og håndboren kunnskap

Vi utforsker temaet videre i portrettet der vi møter Ragnhild og Turid Nordbø, budeier på økologiske Grindal ysteri. I fotoserien «Morsarven» møter vi fem generasjoner av kvinner som møtes hver sensommer til hesjing på familiegården. I tillegg har vi intervjuet Norges Bygdekvinnelag, som også har bidratt med oppskrifter til ukemenyen; grøt, gryn, salting og ysting – alt er med!

Nye spalter

Vi introduserer hele tre nye spalter i høstnummeret!

• Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge, vil i «Politisk spalte» gi leserne et innblikk i hva som rører seg i øko-politikken.
• Thomas Digervold, pommelier (sidersommelier) og mannen bak konseptet «Fest i kjeften» dypdykker i siderverdenen.
• Juliane Josephsen, fra Økouka i Agder og forfatter av Julianes kokebok, tar oss med gjennom et helt år i andelslandbruket, gir oss sesongbaserte oppskrifter og lesetips.