Ny studie: Nesten halvparten av verdens bønder rammes av akutt sprøytegiftforgiftning

Bruken av sprøytegift har økt kraftig globalt. I 2023 ble det brukt 3,8 millioner tonn sprøytegift på verdensbasis, dobbelt så mye som i 1990. Samtidig er kunnskapen om hvor mange mennesker som blir forgiftet gjennom arbeid med sprøytegift mangelfull. Mange forgiftninger registreres aldri fordi de rammede ikke oppsøker helsevesenet.

Nå har forskere gått gjennom tilgjengelig forskning og dødelighetsdata fra Verdens helseorganisasjon, WHO, for å få et bedre bilde av omfanget. Resultatet er alvorlig: Forskerne anslår mellom 402 og 433 millioner tilfeller av utilsiktet, akutt sprøytegiftforgiftning hvert år. Rundt 11 000 av tilfellene ender med dødsfall.

Bønder og landarbeidere særlig utsatt

Studien har særlig sett på forgiftning som skjer i forbindelse med arbeid. Det er også her forskerne finner det største problemet. Basert på en global jordbruksbefolkning på rundt 934 millioner mennesker anslår forskerne at 46 prosent av bønder og landarbeidere blir akutt forgiftet av sprøytegift hvert år.

Det største estimerte antallet ikke dødelige forgiftninger finnes i Sør Asia, fulgt av Sørøst Asia og Øst Afrika. Akutt forgiftning kan oppstå under eller etter eksponering for sprøytegift. Studien omfatter utilsiktede forgiftninger og skiller disse fra forgiftninger knyttet til selvmord og annen tilsiktet eksponering. Forskerne understreker at de ikke dødelige forgiftningene har fått langt mindre oppmerksomhet internasjonalt enn dødsfall. De peker blant annet på konsekvenser som redusert livskvalitet, tap av inntekt og redusert arbeidsevne.

–Denne saken viser hvor viktig våre valg i butikken er. Ved å velge økologisk også på det som vi importerer,  vil vi som forbrukere ta et valg som viser solidaritet for de som produserer maten vår også under andre forutsetninger enn det vi har i Norge, sier Kari Marte Sjøvik, daglig leder i Økologisk Norge. 

Et problem som er vanskelig å telle

Å beregne hvor mange som forgiftes av sprøytegift globalt er komplisert. Forskerne har gått gjennom vitenskapelig litteratur fra 2006 til 2023. Til sammen inngår 214 artikler med data fra 62 land. I tillegg har de brukt WHOs database over dødsårsaker. Totalt inngår data fra 139 land i analysen. Men kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget varierer. Mange av studiene av bønder og landarbeidere bygger på spørreundersøkelser der deltakerne selv rapporterer symptomer på forgiftning. Studiene bruker også forskjellige definisjoner, tidsperioder og metoder. Bare en del av undersøkelsene har diagnostisering foretatt av forskere eller basert på registrerte diagnosekoder.

Forskerne har derfor gjennomført sensitivitetsanalyser for å undersøke hvordan ulike studiedesign påvirker beregningene. Det er viktig når tallene skal forstås: 402 til 433 millioner er et estimat, ikke et registrert antall forgiftninger.

Et gammelt problem som fortsatt er enormt

Allerede i 1990 anslo en arbeidsgruppe i WHO at rundt én million alvorlige utilsiktede sprøytegiftforgiftninger fant sted hvert år, med rundt 20 000 dødsfall. Forskerne bak den nye studien mener disse gamle tallene fortsatt brukes mye, til tross for at de bygger på data fra 1980 tallet. Den nye studien er en oppdatering av en tidligere analyse fra de samme forskerne. Den forrige studien anslo rundt 385 millioner utilsiktede akutte forgiftninger årlig, men artikkelen ble senere trukket tilbake etter kritikk av deler av beregningsmetoden. I den nye studien har forskerne oppdatert datagrunnlaget og undersøkt spesielt hvordan ulike forutsetninger og studiedesign påvirker det globale estimatet.

Etterlyser utfasing av de farligste sprøytegiftene

Forskerne konkluderer med at akutt sprøytegiftforgiftning fortsatt er et stort globalt folkehelseproblem, og at særlig forgiftninger blant bønder og landarbeidere må få større oppmerksomhet. De viser til anbefalingen fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, om å fase ut såkalte highly hazardous pesticides, særlig farlige sprøytemidler. Forskerne mener en slik utfasing kan redusere omfanget av akutte forgiftninger betydelig.

Når flere hundre millioner akutte forgiftninger anslås å skje hvert år, mener vi det er en viktig påminnelse om at hvordan maten produseres også er et spørsmål om helse og arbeidsmiljø for dem som står nærmest produksjonen.