Andelslandbruk – 2018 oppsummert

Hele 77 andelslandbruk var i drift over hele landet, og i underkant av 9500 forbrukere fikk muligheten til å være med å dyrke og spise lokalprodusert økologisk mat. Andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge samler inn statistikk fra alle andelslandbrukene hvert år. I denne saken oppsummeres hovedtallene for 2018.

Andelslandbruk i alle landets fylker

Siden 2017 har det vært andelslandbruk i alle landets fylker, med flest andelslandbruk i Trøndelag og Akershus, og med Vestfold, Buskerud, Rogaland og Østfold like bak. Ved utgangen av 2018 fantes det totalt 77 andelslandbruk i Norge. Fire av disse hadde pauseår, mens ett ble registrert på høsten, og har sin første sesong i 2019. Dermed var det totalt 72 andelslandbruk som hadde aktiv drift i 2018. Det er disse statistikken tar utgangspunkt i. Størsteparten av andelslandbrukene kan sies å gå under kategorien «bondestyrte» andelslandbruk. Uten at det er noe klart skille, pleier den juridiske formen på disse å være enkeltpersonforetak, mens de mer «forbrukerstyrte» ofte er samvirker. Mange andelslandbruk er en mellomting mellom disse, noe som er naturlig når noe av grunnfundamentet i et andelslandbruk er et samarbeid mellom forbrukere og de som produserer landbruksprodukter. Av de 72 andelslandbrukene i aktiv drift i 2018 var 36 stykker organisert som enkeltpersonsforetak, 27 stykker som samvirker, og 9 stykker hadde en annen organisering.

Antall andelshavere

Andelslandbruksmodellen kan praktiseres veldig ulikt fra sted til sted. Både når det gjelder hvilke produkter som inngår, men også størrelsen på andelslandbruket og omfanget av involvering av andelshaverne. De aller fleste andelslandbruk hadde grønnsaker, potet, urter og bær som produksjon, men noen hadde også forskjellige kjøttandeler, egg, mel og honning. Andelslandbrukene har ulike måter å definere en andel på. Noen har definert en enkeltandel som knyttet til én person. Hos andre kan én eller flere mennesker dele en enkeltandel. Noen har egne andeler for barn og ungdom (som oftest er disse definert som en halv andel både i pris og mengde), mens andre igjen har familieandeler. Derfor er det ikke helt enkelt å lage tall som sammenstiller det hele. Vi har derfor spurt andelslandbrukene både hvor mange andeler de har solgt, men også hvor mange mennesker de anslår spiser av disse andelene. Det siste tallet er naturlig nok høyere da det både favner familieandeler, flere som deler enkeltandeler, skoleklasser og barnehager som har andeler, og også restaurantgjester.

Basert på informasjon fra de 72 andelslandbrukene med aktiv drift, ble det solgt 4313 andeler i fjor. Dette er en økning på i underkant av 300 andeler fra året før. De fleste av disse er som sagt grønnsaksandeler, men tallet rommer også eggandeler og kjøttandeler mm. Dette tallet gir et snitt på ca. 60 andeler per andelslandbruk av de 72 i drift. Videre så anslår vi – basert på informasjon fra andelslandbrukene – at 9459 mennesker spiste av disse andelene. Det vil si at det er over dobbelt så mange som nyter mat fra andeler enn antall andeler solgt. Dette skyldes stort sett at det mange steder er flere som deler en andel, enten den er definert som en enkeltandel eller en familieandel. Flere barn og ungdom som utgjør en halv andel solgt, gjør også at det er flere som er med enn det antall solgte andeler viser. For eksempel hadde Øverland andelslandbruk 365 hele andeler solgt i 2018, mens det var cirka 555 mennesker som spiste av disse andelene. En annen grunn til det høye tallet på mennesker som spiste av andelene er en restaurantandel Skjølberg Søndre har solgt til Credo i Trondheim, som i år fikk tildelt Michelin-stjerne. Samarbeidet mellom gård og restaurant er svært tett og grønnsaker fra Skjølberg Søndre utgjør hoveddelen av råvarene som brukes gjennom hele året på restauranten. Vi har beregnet at omlag 1500 mennesker spiser av denne andelen.

Økologisk drift

De aller fleste andelslandbrukene oppgir å produsere uten kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Av ulike grunner er likevel ikke alle sertifisert økologisk. Mange har mindre produksjoner, og ser det ikke som nødvendig eller hensiktsmessig å sertifisere seg. Flere oppgir at de ønsker å sertifisere seg på sikt.

Størsteparten er likevel enten sertifisert eller i en karensperiode for sertifisering. Av 72 gårder (på 77 andelslandbruk, siden noen er flergårdssamarbeid) som hadde produksjon som var involvert i et andelslandbruk i 2018, var det 39 produksjoner som var sertifisert økologisk (noen av disse hadde i tillegg Demeter-sertifisering), og 6 var i karensperiode. Med andre ord var 45 av produksjonene enten sertifisert eller i karens. 31 produksjoner var ikke sertifisert.

Landbruksdirektoratet publiserer årlig en samlet rapport – «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer» hvor det gjøres beregninger basert på statistikken vi har samlet inn om andelslandbrukene i Norge.