Hopp til innhold
Åpen økologisk gård

Sommerfugler på Sørgard'n

Langt inne i skogen, nesten helt mot grensa til Sverige ligger en gård med 150 dekar dyrket jord. Den er drevet av Lene Stangnes, biodynamisk bonde i snart 20 år. 

En klar høstdag i september er jeg heldig å få besøke denne idyllen av et sted på Åpen økologisk gård.
Hønene er det første som møter meg, og de kommer springende i full fart i flokk mot porten i hønsegården, og det aner meg at de har en ganske god matmor flokken ble nok litt skuffet da jeg tuslet videre inn for å se hva som skjedde på tunet.

Sørgard´n har denne dagen åpnet gården for gjester og naboer til Åpen økologisk gård, og blant annet gårdsomvisning, hopping i høyet, maling på rundballer, meditasjonsvandring i grønnsakene, økosti, preparatutstilling og kaffe og vafler var på programmet.

På stabburet var gårdsbutikken åpen, med egg, korn, grønnsaker av alle slag og urter til salgs. Mange benyttet seg av den sjansen. Det er ikke hver dag du får tak i grønt som er høstet samme dag! Gården ligger vakkert til, med utsikt ned mot Stangnessjøen. Her bor Lene sammen med sine tre barn.

Biodynamisk bonde

– Hvordan kom du deg inn på denne metoden å drive landbruk på Lene?

Jo, det var i 1999. Tiden var inne for å ta over slektsgården. Det ønsket jeg, men da måtte jeg gjøre det på min måte og slik jeg følte var riktig. Jeg var i utgangspunktet interessert i å drive økologisk så jeg valgte først et praksisår på en gård i Stange. Det viste seg at denne gården var en biodynamisk gård og rundt denne et stort biodynamisk miljø. Jeg kom rett inn i filosofien med en gang og skjønte at det var ingen annen måte å gjøre dette på! Økologisk ble ikke nok for å tilfredsstille mitt syn på det, så jeg lærte mer og mer om den biodynamiske metoden.

For å bli en biodynamiske sertifisert gård må du først tilfredsstille alle kravene til det økologiske EU-regelverket, og så Demeter-regelverket. Dette regelverket er enda strengere og stiller krav til blant annet biologisk mangfold, husdyr på gården og selvforsyning, skånsom bearbeiding av produktene og bruk av preparater.

– I dag er det i Norge drøye 20 gårder som driver biodynamisk, så det er ganske eksklusivt at det finnes en her på Eidskogen da! ler Lene.

Men på verdensbasis er det mer enn 5000 gårder og arealet er over 180.000 hektar. Noen land utpeker seg med store garder, for eksempel Tyskland. Veksten i biodynamisk landbruk er høy, og det skjer mye globalt. Hvorfor ikke i Norge? Lene reflekterer litt rundt dette og tenker at vi tradisjonelt er veldig norske og liker ikke endring.

– Det er en spesiell tenkning, innrømmer Lene, – men du ser jo hvordan grønnsakene og jorda blir! Grønnsakene er rene produkter, har tekstur og god smak – det vet jo stjernekokkene! Og jorda er full av liv, meitemarken og mikroorganismene stortrives. Men du må ha tålmodighet om du skal legge om til biodynamisk drift, det er en langsiktig tenkemåte, understreker Lene. – Jorda skal ikke bare være mulig å dyrke på neste år, men helst om 200 år også.

Tenk om alle tenkte sånn! For en kjærlighetserklæring til jorda.

Solsikkene blomstrer på tunet  FOTO: Kaarina Borud
Solsikkene blomstrer på tunet FOTO: Kaarina Borud

Andelsgård

Lene startet andelsgården for 5 år siden. Her dyrker hun grønnsaker, kjøtt og egg til andelshaverne. Hun har rundt 8 kuer, 7 geiter, 30 høner og noen kyllinger for øyeblikket. Før kjørte hun lange avstander for å selge varene på markeder i Oslo og det føltes ikke helt riktig. Men nå er det ny tid, kundene kommer til gården og ønsker å plukke selv! De vil ha gulrota fra åkeren på Sørgard´n.

– En helt annen verden for meg sier Lene, – og mye morsommere å drive gård på denne måten!

Lene står for dyrkingen og lukingen sammen med noen gode hjelpere i løpet av året. Praktikanter og wwofere er innom gården deler av året, noen uker eller måneder av gangen.

– På Sørgard´n kaller vi kun andelshaverne inn til potetopptaking og slåttonn, forteller Lene, – og da kan de som har lyst få komme og oppleve det, og se hvordan man driver gård.

Når andelshaverne kommer til gården så ser de på en tavle hvilke grønnsaker som er klar for høsting.

– Nå i september er etterhvert alt klart. Så da kan man høste av alle grønnsakene! Men vi er 20 familieandeler og da må man tenke at alle skal få, er det 20 salater så er det en til hver, ikke sant? Man må stole på hverandre at alle får litt, sier Lene.

– Det er forskjell fra år til år hvilke vekster som klarer seg best. I år er det et fantastisk squash-år, sier Lene. Jeg noterer ned squash-år som nytt ord i ordboken.

– Andre vekster tålte dessverre ikke årets tørke, man får ikke det samme av alt hvert år. Men det er en del av andelslandsbruk, man er med på å dele risikoen med bonden. Bonden får jo heller ikke noe mer enn de andre, vi deler alt, smiler Lene.

– Hva er de røde vekstene her? spør en av gjestene på Åpen økologisk gård.

Amaranth'en blomstrer på Søgard'n Stangnes  FOTO: Kaarina Borud
Amaranth'en blomstrer på Søgard'n Stangnes FOTO: Kaarina Borud

– Jo det er blomstrende amaranth! Det nyeste innen superfood. Utrolig næringsrikt. Har du kanskje hørt om quinoa? Lene forklarer villig. Kunnskap blir delt og flere av gjestene kan gå hjem med nye ideer, opplevelser, bilder og smaker.

Og apropos blomster, innimellom grønnsaksradene sår Lene blomster av ulike slag for at ikke grønnsakene skal bli spist opp av skadeinsekter.

– Ringblomst og tagetes (fløyelsblomst) for eksempel er veldig effektive mot en del skadeinsekter. Og så blir det så vakkert i tillegg!

Og når jeg ser utover grønnsakåkeren så legger jeg merke til alle sommerfuglene og biene og humlene som surrer og flyr lekende over grønnsakene. Et yrende liv! Jeg kan ikke huske å ha sett så mange på ett sted før.

Vekstskifte

Lene har 5-årig vekstskifte på Sørgard´n. Vekstskifte er en stor del av alle økologiske gårdsdrifter. Dette betyr at man veksler aktivt på hva man skal dyrke på de ulike jordene. Dette gjør man for å styrke jordsmonnet og jordlivet samt for å unngå plantesykdommer.

– Jeg har først tre-årig eng, og så ett år med korn og grovfôrvekster, og året etter der igjen har jeg ett år med grønnsaker og poteter. Og jeg har også litt grovfôr der i tillegg, for så store arealer med poteter trenger jeg ikke, ler Lene.

Og så veksler dette i runde hvert femte år, og hvert femte år så får et av skiftene på ca. 30 mål den gode komposten.

– Alle vekster er slik at noen gir og noen tar næringsstoffer, og der jeg for eksempel bare har korn så sår jeg ofte kløver og belgvekster under, så jorda får noe igjen, forteller Lene på gårdsomvisningen.

Slik går det fint selv om et skifte får kompost hvert femte år. God matjord bygges av mange gode vekster.

Samplanting og preparater

Lene bruker samplanting aktivt. Dette betyr at du planter sammen vekster som hjelper hverandre. Rødbet og brokkoli for eksempel er gode venner. Og løk og gulrot.

– Jeg har alltid løk innimellom gulrotraden, forteller Lene. Man må utnytte plantene så man ikke trenger andre fremmede midler på plantene. Vi bruker også preparater som er spesielt for biodynamisk landbruk. Dette er homeopatiske blandinger av ulike blomster som har ulik effekt for å styrke plantenes sunnhet. Hvis du trenger å styrke bladvekstene for eksempel – kan du lage et preparat som lages av bergkrystall, som er nesten rent silisium. Hvis det er en regnfull sommer så kan man bruke dette for å få sterkere blader. Det er gøy å se at det virker!

Komposten får også preparater og resulterer i et større mangfold av levende organismer i jorda, og humusinnholdet økes. Preparatene styrker blant annet jordas evne til å binde Co2.

Gårdsdrift

På gården vokser det over 35 forskjellige vekster til glede for andelshaverne.

 Og så vokser det opp noen plastikkballer da, ler bonden og peker på rundballene. Mal gjerne på rundballene, da er det mye morsommere å fôre med de om vinteren!

 Det er såpass kaldt klima på Sørgard´n, forteller Lene, men i år som det har vært så varmt har jeg faktisk fått høy på en 2.slått! Det er praktisk talt umulig, i hvert fall sjelden, på denne kanten.

Annen slåtten er vanligvis alltid rundballer på Sørgard´n. Lene har ikke silo på gården, men en kar kommer og gjør denne jobben. Men hun slår og tørker selv og noen sesonger hesjer de høy selv, men det ikke er hver sesong det er lett å få nok høy heller.

– Vi har ikke flere dyr på gården enn at det er mulig å drive her. Det meste av arealet på gården går til vinterfôr. Det er jo tross alt hele åtte måneder med vinterfôr som skal til! Selv om det ikke er så mange dyr på gården, krever det en del tonn i løpet av en vinter.

– I dag bruker man så mye kraftfôr for å øke melkemengder, sier Lene, men vi presser ikke dyrene sånn her. Kyrne får gå i skogen om sommeren, men i år ble det så fort tørt at etter 14 dager så tok jeg de tilbake igjen.

På Sørgard´n har de kun melkeproduksjon til seg selv, og de tresker og kverner en egen kraftfôrblanding som lages av havre, bygg og erter som alle dyrene på gården får.

 Til og med hønene får samme blandingen! Så gir vi også en god del kålrot og grønnkål til dyrene om vinteren, forteller Lene. Grønnkålen er fin da den kan stå lenge ute om vinteren, og når hønene får den gir de oss gule eggeplommer også om vinteren! 

Gårdsidyll

Geitene sover i solen, hønene koser seg i skyggen i hønsegården, kyllingene er pratsomme.

Sett dere i hagen og kos dere med kaffe og vaffel, inviterer Lene. Og det er ikke vanskelig å si ja til. Her kan du slenge deg ned i hengekøya eller sette deg i gyngebenken under det fantastiske epletreet fra 1890.

Og det har Elisabeth Melbye, Ingrid Melbye og Bjørn Melbye takket ja til. De storkoser seg på Åpen økologisk gård, vaffelen er spist opp for lenge siden.

Elisabeth Melbye, Ingrid Melbye og Bjørn Melbye koser seg på Åpen økologisk gård  FOTO: Kaarina Borud
Elisabeth Melbye, Ingrid Melbye og Bjørn Melbye koser seg på Åpen økologisk gård FOTO: Kaarina Borud

Bonden selger siste rest av grønnsakene og urtene fra stabbursbutikken.

– Og du skal ha egg og persille, det blir 85 kr, sier Lene, kun kontant her ja, har ikke vipps eller dipps og sånt her, humrer hun. Persillekjøperen er storfornøyd: Den er så fantastisk god og nå skal jeg hjem og fryse ned så jeg har i hele vinter!

Og med en pose full av grønnsaker retter jeg også blikket hjemover, med gode gårdsinntrykk å leve på en stund i byen. Tenk å få leve på denne måten, så nært naturen!

Aldri før har jeg sett så mange sommerfugler og pollinerende insekter over en grønsakshage. Det må være godt å være levende vesen både med og uten vinger, og ikke minst andelshaver, på Sørgard´n.

Åpen økologisk gård

  • Åpen økologisk gård har blitt arrangert årlig siden 2011, og målet er å bidra til økt kunnskap og engasjement rundt økologisk og biodynamisk landbruk. Primærmålgruppen er folk med interesse for økologisk og biodynamisk mat og landbruk og gjerne også andelslandbruk, inkludert barnefamilier
  • Økologisk Norge er prosjekteier og -leder, og Biologisk-dynamisk Forening er samarbeidspartner
  • Prosjektet blir finansiert via utviklingsmidler fra Landbruksdirektoratet
Tilbake til toppen