Politikerne må komme på banen!

Nå driver de Norges største økologiske svineproduksjon med kombinert besetning og full fremføring av 1 200 gris i året. Paret er svært tydelige på at politikerne og beslutningstakerne må komme på banen for å sikre tiltak for et bedre og miljøvennlig landbruk.

Hardt fysisk arbeid
Gården Bångunrød, som går tilbake til år 1850, ligger plassert midt i Vestfold, og var allerede en økologisk gård da Kim og Marianne kjøpte den for ett år sida. Samtidig hadde de også et ønske selv om å drive mer bærekraftig. «Vi prøver å tilpasse oss og drive mer i takt med naturen. Vi vil ta hensyn til prinsippene som ligger i naturen uten å tilføye kunstige stoffer» forklarer Kim. I hovedtrekk har de adoptert tidligere eier, Kåre Abrahamsen, sin svineproduksjon, men har også utvidet litt. «Den største endringen er at vi nå også har kyr, og prøver å komme i gang med flere produkter. Jorda var forpaktet, den driver vi nå selv og har hatt store investeringer i maskiner og utstyr for å kunne gjøre dette.  

Selv om det er tydelig paret har et stort engasjement for gården og drifta, er det ingen enkel jobb. «Det er mye frustrasjon og mye hardt fysisk arbeid. Å ha dyr ute hele året blir veldig grisete, for å bruke det ordet som en grisebonde» ler Kim og forklarer arbeidet med å holde gården ren og pen, rydding og få på plass ny og tørr halm som også er en stor kostnad. «Det er mye dyrere å drive økologisk enn hva folk tror. Man må virkelig ville, og ha mulighet til å legge ned både tid og penger».

Griseglede
Samtidig er han overbevist om at arbeidet er verdt det. Grisene får selv velge om de vil være inne eller ute, lever i flokk og følger hverandre gjennom livet. «Det er ikke noe tvil om at grisene trives. Du ser at de er lykkelige. Vi er sertifisert av både Debio og Dyrevernalliansen, men noe forbedring kan gjøres mye billigere enn hva kravene tilsier i dag. I det minste at grisene får gå ute i luftegård. De er jo skapt for å rote og grave med snuten, i tillegg til å svinse rundt omkring. Roting, lek og bevegelighet er viktig for dyra, men også for kvaliteten på kjøttet» fastslår Kim.

Sunne dyr gir sunn mat, som igjen er avhengig av sunn jord.  Bångunrød har et prosjekt innen regenerativ landbruksdrift i samarbeid med Kolonihagen. Motivasjonen er å forbedre jordhelsen enda mer gjennom å ikke pløye, gjødsle eller sprøyte, samt gjennom stort mangfold på gården. I hovedsak er gårdens ambisjon å aldri ha «svart jord», men alltid ha planter i jorda.

Økologisk må settes i system
I dag leverer gården kjøttet til Kolonihagen som eies av Rema 1000. «Hadde ikke de kjøpt av oss, kunne vi ikke drevet med økologisk gris. Det er en stor utfordring at ikke flere kjøper økologisk. De store aktørene må på banen. Nortura burde for eksempel også hatt en satsing på økologisk gris. Her har faktisk Rema gått i front» sier Kim. Det er hvertfall ikke kvaliteten på kjøttet som er problemet. I fjor vant Sørlandskjøtt AS NM for beste økologisk kjøtt med produktet svinekam med salvie produsert for Kolonoihagen, der alt kjøttet kommer fra Bångunrød gård. Også ribba de leverer før jul er veldig populær med terningkast 5 og 3. plass i 2021. Likevel er det ikke enkelt å nå ut med produktene.

«Jeg tror det økologiske må settes bedre i system, og det må være mer utvalg. De store aktørene må gå i gang med større satsing på økologisk. Det burde komme et bredere økologisk tilbud hos alle dagligvarebutikker. Det må en stor aktør til, en som ikke er bundet til en av kjedene. Norge har svært få dagligvarekjeder, et oligopol, med få tilbydere og liten konkurranse påpeker Kim. Det sagt, så har Rema tatt et ansvar de andre kjedene ikke har gjort. Han er også tydelig på at kundene må være villige til å betale for produktene. «De fleste er enige i at både dyrevelferd, økologisk og en levelig planet er viktig. Likevel, når de står i butikken velger de fort den billigste skinkepakka til ti kroner. Forbrukerne må være villig til å bruke pengene det koster».

Politikerne sitt ansvar
Dersom bønder skal legge om drifta, leverandørene og butikkene satse på økologisk og forbrukerne velge produktene er vi avhengig av politiske tiltak. «Jeg tror norsk landbruk trenger å komme langt mer på agendaen i alle de politiske partiene. Landbrukspolitikken må løftes på et mye høyere nivå enn at «Norge trenger bonden». Det virker ikke som de fleste politikere har nok kunnskap. Men det er de som setter betingelsene for norsk landbruk, da må de ta ansvaret» forteller Kim tydelig engasjert. Han henviser også til hvordan landbruket er en sentral del av miljøpolitikken. Når alle bøndene i den vestlige verden pløyer jorda, slippes enorme mengder karbon ut i atmosfæren. «Dette vises direkte på målingene fra NASA over klimagassutslipp gjennom året!».

I tillegg til miljøhensyn og dyrevelferd, er det flere årsaker til at landbrukspolitikken må endres. Til tross for det omtalte rekordhøye jordbruksoppgjøret i år, er det kun snakk om midler som burde vært etterbetalt for lenge siden, understreker Kim. Siste års inflasjon på produkter brukt i landbruket har steget med opp til 25%. Energi samlet sett er et godt eksempel.  Han legger vekt på at det fremdeles er svært hardt arbeid og dårlige økonomiske vilkår å være bonde. «I tillegg er det helt avgjørende for sjølforsyninga vår. Vi ser jo både krig og pandemi. Selv om Norge har god økonomi, er det ikke nødvendigvis noe å kjøpe i en krisesituasjon, da stenger andre land eksporten. Vi trenger også en ordentlig oppvask for økologisk landbruk. Hva det faktisk betyr for oss, dyra og planeten!» sier Kim som en tydelig beskjed til norske politikere.