Hopp til innhold
Økologisk Norge

Økologisk Norge krever et skifte i landbrukspolitikken

Det nye flertallet må skru opp ambisjonsnivået for økologisk landbruk dersom de skal overholde lovord fra egne partiprogram vedrørende miljø, helse, dyrevelferd og selvforsyning.

I partiprogrammene skriver det nye flertallet at de vil gjøre det lett for oss å ta miljøvennlige, sunne og dyreetiske valg, at økologisk etterspørsel skal dekkes gjennom norsk produksjon og at vi trenger en opptrappingsplan som muliggjør at 20% av norsk landbruk er økologisk innen 2030. 

Nå er valgkampen over, og Økologisk Norge ønsker partiene lykke til i sonderinger og forhandlinger med følgende krav.

Gjeninnfør 15 prosentsmålet

Økologisk Norge ønsker et tydelig og ambisiøst mål for økologisk produksjon for å støtte under klima og miljømål og utvikle landbruket i en bærekraftig retning. Vi krever derfor at målet på 15 % produksjon og offentlig innkjøp av norsk økologisk mat, innført og videreført i Soria Moria I og II, må gjeninnføres. 

Sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks og Matdepartementet er vi enige om at økologisk landbruk er en spydspiss for et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk. Faglaga anerkjenner også at det er behov for en forsterkning og videreutvikling av norsk økologisk landbruk. Ambisjonsnivået må økes for økologisk landbruk i Norge. 

Se mot Europas ambisiøse økomål

I EU og våre naboland ser vi en økende anerkjennelse av økologisk landbruk, hvor det settes ambisiøse mål for mindre sprøytemidler, bedre dyrevelferd, mindre antibiotikabruk, mer biomangfold og bedre jordhelse. Gjennom ambisiøse øko-mål blir økologisk landbruk deres viktigste middel for å oppnå disse målene. Norge som allerede henger bak, vil stå i fare for å bli utkonkurrert på økologisk mat. Da taper norsk landbruk, norsk miljø og utviklingen av norsk landbruk.   

Økt omsetning, men produksjonen uteblir

Stadig flere velger og ønsker å velge økologisk mat. Landbruksdirektoratet har ikke fullverdig statistikk for omsetning av økologiske varer for årene 2019-2020, og vi vet dermed for lite om den totale omsetningen av økologiske produkter og hvor økningen i salget kommer fra. Men alle de store dagligvarekjedene meldte selv om en økning i sin omsetning av økologiske varer (mellom 10 og 20%) i 2020. Samtidig har økologisk landbruk, etter flere år med nedgang, stabilisert seg på under 5% av landbruket. Summen av mer økologisk forbruk uten mer økologisk produksjon blir mer import av økologiske produkter, som også kan ses i en økning av importbedrifter som importerer økologisk mat.  

Offentlig innkjøp som virkemiddel

Offentlige innkjøp kan bidra til å dreie landbruket i en mer bærekraftig retning. Dersom alle offentlige kantiner stiller krav om norsk økologisk andel i sine innkjøp, vil dette være med og utgjøre en viktig buffer for markedet, og dermed lette tilgangen til økologiske råvarer over hele landet. Både Ap, SV og Sp har som mål å innføre skolemat på norske skoler. Dette vil gjøre markedsandelen til det offentlige enda større, noe som fører til en større forbrukermakt og tilhørende ansvar. Politikken i forrige rødgrønn regjering sa at det offentlige må gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Økologisk Norge forventer en tilsvarende ansvarsbevissthet i kommende regjeringsperiode.  

Staten må ta landbrukets økonomiske situasjon på alvor

Økologisk Norge støtter bøndene og mener at statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger ikke har tatt den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor. Inntektsgapet og behov for investeringer i landbruket legger til grunn en satsing fra statens side for å opprettholde, og ikke minst rekruttere til norsk landbruk fremover.  

Opprop for en ny retning for landbruket

En bred allianse bestående av miljø- og solidaritetsorganisasjoner, fagbevegelse og jordbruket, sto samlet om krav til ny retning for landbruk og leverte sammen opprop til Stortinget når jordbruksoppgjøret 2021 ble behandlet 16. juni 2021. Kravene var: 

  • Et mål om 25 % økologisk jordbruksareal i 2030 
  • At nedlegginga av gårdsbruk og setre må stanses og all jordbruksjord må holdes i drift 
  • At sjølforsyningsgraden økes til minst 50 %, basert på norske ressurser 
  • At inntektsgapet mellom jordbruket og øvrige grupper i samfunnet tettes i løpet av fire år 
  • At mulighetsrommet i tollvernet må brukes 
  • At norsk jordbruk fortsatt må bestå av sjøleiende bønder og familiejordbruk 
  • Virkemidler som er tilpasset landet vi bor i. For eksempel må kvotetaket for kumjølk reduseres til 450 tonn og kvotetaket for geitemjølk reduseres til 200 tonn. 
  • En kraftig opptrapping av virkemidler til å fornye gårdsbruk over hele landet 
  • Rammevilkår som sikrer næringsmiddelindustri over hele landet 

 

Arbeiderpartiet skriver i sitt partiprogram at de vil gjøre det lett for befolkningen å ta miljøvennlige, sunne og dyreetiske valg. De skriver også at de ønsker et bærekraftig og fremtidsrettet jordbruk med økt verdiskaping basert på norske ressurser er en viktig del av klimaløsningen. Økologisk Norge mener at et sentralt virkemiddel for å nå disse målene er en økt satsning på økologisk landbruk.  

Senterpartiet skriver i sitt partiprogram at etterspørselen etter økologiske landbruksvarer skal dekkes gjennom norsk produksjon. For at dette skal bli en realitet mener Økologisk Norge at det trengs en kraftig satsing i tiden fremover - alternativet er et økende økologisk marked basert på import.

Sosialistisk Venstreparti skriver i sitt partiprogram at de ønsker å øke tilskuddene til økologisk drift i alle produksjoner, samt ha en opptrappingsplan for at 20 % av norsk landbruk skal være økologisk innen 2030. De skriver også at offentlige innkjøp skal samsvare med dette målet.   

Videre skriver SV at «Vi må produsere mat på en måte som tar vare på økosystemene og bidrar til å redusere klimagassutslippene. Karbonlagring i jord og i kulturlandskap må spille en viktigere rolle i klimatiltak som må gjennomføres. (…) Vi må gi gardsbruk i alle størrelser mulighet til å ta i bruk ny teknologi, ny agronomi og kunnskap om jorda, og mer miljø- og klimavennlige driftsformer.»

Økologisk Norge har store forventninger til at disse delene av SV sin politikk prioriteres i sonderinger og forhandlinger fremover, og at vi igjen kan bevege oss mot et mer bærekraftig og sterkt norsk landbruk.

Tilbake til toppen