Hopp til innhold


Jord lukter ulikt

Visste du at du kan lukte deg fram til økologisk jord? 

Kanskje det er å ta hardt i, men på et forsøksfelt i Sigdal er jorda nærmest luktfri der det er brukt kunstgjødsel. Fra feltet med grønngjødsel oser det frisk jordlukt.

– Årsaken til at jorda lukter så ulikt, ligger i den store forskjellen på biologisk aktivitet, sier rådgiver i VitalAnalyse, Jon Magne Vibhoda Holten, som også merker at jordklumpene har ulik temperatur. Kunstgjødseljorda er kald, den andre er varmere.

Forsøksfeltet i Sigdal  er drevet av de to Foregangsfylkeprosjektene "Levende Matjord" (Buskerud) og "Økologisk korn" (Oppland) i samarbeid med VitalAnalyse og Lindum. Forsøksfeltet er lagt til Ramstad gård i Sigdal kommune. 

Erfaringene fra bonden som driver jorda hvor forsøksfeltene er lagt, er i seg selv interessante. Guttorm Tovsrud har drevet parallellproduksjon i 15 år. Bonden driver 130 mål økologisk på egen jord og 130 dekar konvensjonelt på leiejord på nabogårdene. Han har et omløp med 4 år kløvereng og 4 år korn, derav 2 år svedjerug og 2 år spelt.

Svedjerugen tar knekken på ugraset 
– Svedjerugen har tatt helt knekken på åkertistelen, sier Tovsrud og understreker at kveke heller ikke er et stort problem lenger. 
– Det er mindre ugras i det jeg driver økologisk enn det som jeg driver konvensjonelt. Det virker som det lettløselige nitrogenet trigger ugras, sier han. Tovsrud bruker kløver som undervekst og ser god virkning av at kløveret fikserer nitrogen. 
– Jeg synes og det er veldig interessant å bruke kompostert talle som gjødsel. Men i år ble det for heftig, jeg fikk legde i spelten, forteller han.

Forsøksfeltet til VitalAnalyse er lagt til den delen av gården som er drevet konvensjonelt.

 

Det gir og en interessant sammenligning mellom et felt lagt om til økologisk i 2 år sammenlignet med et felt på jord som har vært økologisk i 15 år.

Forsøksfeltene blindharves etter såing og radrenses når korn har nådd 4-6 bladstadiet. Dette er den samme ugraskontrollen som i den økologiske åkeren.

Feltene er delt inn i 9 x 3 felt med ni ulike gjødseltyper, inkludert ett uten noe gjødsel, såkalt nullgjødsling og ett med grønngjødsel der det er brukt en  såkalt “pionerblanding” som består av italiensk raigras, vintervikke,  perserkløver, blodkløver og honningurt.

 Dette er gjødselstypene:

  • Flytende biorest
  • Blautgjødsel av storfe
  • Kompostert sau- og storfetalle
  • Kunstgjødsel
  • Avvanna biorest
  • Vermikompostert fast biorest
  • Lindum-kompost (Mat- og hageavfallskompost)
  • Pionerblanding


Kontroll 
I tillegg er det et referansefelt på åkeren rett ved siden av, der det har vært 15 år med økologisk drift. Referansefeltet er tilsådd med samme hvetesort som i forsøksfeltet.

– Det er veldig store forskjeller på ugras. I fjor ble hele forsøksfeltet gult. Det var en enorm frøbank i jorda som sprøyting har holdt skjult. Det samme ser vi i år igjen, sier Berit Swensen i VitalAnalyse som leder arbeidet med analysene av jorda.

Andre resultater som sees, er at kløveret trives best i feltet med kompostert talle. Og med kløver som undervekst, blir det ikke like mye ugras.

 

– Dette handler om den tilgangen ugraset har på lett tilgjengelig nitrogen, altså nitrat og ammonium, sier Berit Swensen. 
– Ugraset stimuleres og reagerer raskt på fritt nitrat i jorda. 
Når det er lite lett tilgjengelig nitrogen, er det kløveren som vinner og dermed utkonkurreres ugraset.


Avhengig av aktivt mikroliv 
Hver uke tas det jordprøver hvor nitrat og ammonium måles. Disse resultatene viser at gjødseltyper som har høye verdier rett etter gjødsling, nettopp er de som gir mye ugras. Nivåene synker raskt, og litt ut i vekstsesongen er det noe høyere nivå av tilgjengelig nitrogen i de feltene som har fått kompost. 
Skal næringsstoffene som finnes i ulike organiske gjødseltyper bli tilgjengelige for plantene, kreves det et aktivt mikroliv i jorda. Det er derfor ingen enkel sammenheng mellom avlingsnivå og tilført mengde mineralsk nitrogen. Og heller ikke mellom avling og tilført totalmengde.

– Biologisk aktivitet blir ikke fanget opp av de enkle, kjemiske jordprøvene. Nitrogen som tidligere ikke var tilgjengelig, blir tilgjengelig gjennom biologisk aktivitet. Biologi er viktig i omsetning av næringsstoffer og hva som blir tilgjengelig for plantene. I dette spiller mikrolivet en stor rolle. I VitalAnalyse bruker vi mikroskop for å få et bilde av diversiteten i jordas mikroorganismer, forklarer Berit Swensen.

 

Best avling på økologisk referansefelt 
I fjor var det best avling på det økologiske referansefeltet. I forsøksfeltet var det blautgjødsel som ga mest, tett fulgt av de ulike kompostene. Det ble lite korn i kunstgjødselfeltene, siden ugraset her hadde tatt helt overhånd. 

I år er tendensene de samme, men bildet er ikke så tydelig.

Årsaken er antakelig at det ble brukt en annen, lav hvetesort i år. (Bjarne i år, Mirakel i fjor) Den var tydelig mer konkurransesvak, og kveka har fått for stor plass i år. I det økologiske referansefeltet var det også helt tydelig at kveka fikk slippe mer til i Bjarne enn i resten av åkeren.

– Dette viser tydelig hvor viktig det er å ha sorter som egner seg godt i økologisk dyrking, påpeker Berit Swensen.

– Det er mange faktorer som må spille på lag for å få en god avling og lite ugras i en økologisk åker. Og dette handler om mye mer enn nitrogennivå og mekanisk/kjemisk ugraskamp, konkluderer Berit Swensen i VitalAnalyse.

 

 

Tekst og foto: Ragna Kronstad

Tilbake til toppen