Hopp til innhold


Kan ikke vaskes rene

Norske jordbær du spiser i dag kan være sprøytet for tre dager siden. I 2019 fant Mattilsynet giftrester i 94 prosent av prøvene av norske jordbær. Giften er inni bærene.

Norske jordbær, unntatt de som dyrkes økologisk, kan sprøytes kun tre dager før bærene høstes. Det betyr at bærene du nettopp kjøpte, nyhøstet fra jordet, også kan være nysprøytet. Og sprøytemidlene lar seg ikke vaske bort.

Sprøytes mye

Mattilsynet har funnet rester etter plantevernmidler i 19 av 21 prøver de har tatt av norske, uøkologiske jordbær. I tillegg ble det funnet rester etter fire til fem ulike plantevernmidler i nesten alle prøvene. To prøver av jordbær viste rester etter hele syv ulike stoffer i samme prøve. Dette melder de i den årlige rapporten «Overvåkingsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2019».

– Restene fra plantevernmidlene lar seg ikke vaske bort, fordi den allerede er inne i bærene. Kjøp heller økologisk, så unngår du å få i deg plantevermiddelrester, sier Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge.

Han påpeker at det i vanlig norsk, uøkologisk, jordbærproduksjon er tillatt å bruke så mange som 33 ulike plantevernmidler mot blant annet ugress, insekter og sopp.  

Spørsmålet er hvor sunne de norske jordbærene egentlig er, fordi vi ikke vet nok om hvordan ulike kjemikalier og miljøgifter fungerer i kroppen når de kombineres.

Kan gi økt helserisiko

I følge rapporten er det vanlig å påvise rester etter flere ulike plantevernmidler i samme prøve. Det betyr at et produkt, som for eksempel et jordbær, kan inneholde flere plantevernmidler.

Børre Solberg anbefaler at man kjøper økologiske jordbær i sommer, da konvensjonell jordbærdyrking etterlater rester etter plantevernmidler i bærene. Foto: Økologisk Norge
Børre Solberg anbefaler at man kjøper økologiske jordbær i sommer, da konvensjonell jordbærdyrking etterlater rester etter plantevernmidler i bærene. Foto: Økologisk Norge

- Spørsmålet er hvor sunne de norske jordbærene egentlig er, fordi vi ikke vet nok om hvordan ulike kjemikalier og miljøgifter fungerer i kroppen når de kombineres. Totaleffekten av miljøgiftene kan være større enn summen av hvert enkelt stoff, og i dag har vi ikke nok kunnskap å vurdere helserisikoen av dette, sier Solberg.

Les hva Inge Lindseth og Børre Solberg i Økologisk Norge mener om godkjenningsprosedyrene for plantevernmidler.

Bekymret for kombinasjonseffekter

I rapporten skriver Mattilsynet at de er bekymret for at det kan være tilfeller hvor summen av disse plantevernmidlene kan utgjøre en fare for forbrukeren.

– Mattilsynet burde ikke bare være bekymret. De burde ta hensyn til den forskningen som er gjort på kombinasjonseffekter, samt anerkjenne at det er store kunnskapshull. Vi vet altfor lite om effektene, og det vi vet peker i en tydelig retning. Med andre ord bør føre var-prinsippet brukes i mye større grad, sier ernæringsrådgiver i Økologisk Norge, Inge Lindseth.

Han er kritisk til både hvordan enkeltstoffer vurderes for deres skadelige effekter og for kombinasjonseffekter.
Mattilsynet burde ta hensyn til den forskningen som er gjort på kombinasjonseffekter, samt anerkjenne at det er store kunnskapshull.

Inge Lindseth, ernæringsrådgiver i Økologisk Norge, er kritisk både til hvordan enkeltstoffer vurderes for deres skadelige effekter og for kombinasjonseffekter.
Inge Lindseth, ernæringsrådgiver i Økologisk Norge, er kritisk både til hvordan enkeltstoffer vurderes for deres skadelige effekter og for kombinasjonseffekter.

Les hva lege og professor i samfunnsmedisin, Jon Øyvind Odland, tidligere har uttalt om kombinasjonseffekten.

I følge Eurostat brukes det mer enn 200 millioner tonn farlige kjemikalier i Europa i dag, og mer enn 22 000 forskjellige kjemikalier er registrert i REACH.

Anbefaler strengere lovverk

En svensk ekspertgruppe har nylig, på oppdrag av den svenske regjeringen, konkludert med at det bør innføres krav om risikovurderinger av alle kjemiske blandinger i lovverket. I rapporten "Framtidens kemikaliekontroll", peker forskerne på at kjemikaliebruken i industri og samfunn både vokser og utvikler seg i raskt tempo. 

Europas kjemikaliebruk på 200 millioner tonn

– I følge Eurostat brukes det mer enn 200 millioner tonn farlige kjemikalier i Europa i dag, og mer enn 22 000 forskjellige kjemikalier er registrert i REACH. Overraskende nok finner man gjennom miljøovervåkning fremdeles en blanding av kjemikalier i praktisk talt alle prøver tatt fra mennesker eller miljøet. Dette er fordi det typiske eksponeringsscenariet har endret seg de siste tiårene - fra lokale punktkilder med høye konsentrasjoner av noen få stoffer, til en diffus eksponering for en rekke komplekse og variable blandinger av forskjellige miljøgifter, der det ofte finnes i relativt lave konsentrasjoner, skriver forskerne i rapporten. 

Vet for lite om effekter av blandinger

Ketil Hylland, Professor i toksikologi og marin økologi ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, forteller at med tanke på kombinasjonseffekter vil effekt være avhengig av eksponering. 

– Noen vil hevde at analysemetodene er så gode nå at man detekterer irrelevante konsentrasjoner. Jeg tenker vel både at vi vet for lite om effekter av enkeltstoffer og at vi vet for lite om blandinger, men det er sjeldent at stoffer er mye giftigere sammen enn hver for seg, sier han. 

Om testing av stoffer forteller Hylland at man generelt antar additivitet hvis ikke annet er kjent, det vil si at man legger sammen konsentrasjonene av stoffene. 
– De to vanligst brukte modellene for risikovurdering av blandinger er enten basert på additivitet (concentration addition) eller uavhengige mekanismer (independent action) Additivitet er mest konservativ, forklarer han. 

Vi utsettes for flere hundre fremmedstoffer samtidig

Inge Lindseth påpeker at selv om det sannsynligvis sjelden er snakk om potensering, som betyr at to eller flere stoffer virker sterkere sammen enn summen av dem skulle tilsi, er det slik at stoffer i dag testes enkeltvis, mens vi i virkeligheten utsettes for mange stoffer samtidig.

– Jeg har vanskelig for å se relevansen av de metodene som brukes ved testing av enkeltstoffer, når vi vet at vi totalt sett kan bli utsatt for flere hundre fremmedstoffer samtidig, fra ulike kilder. I en studie fra 2018 ble forsøksdyr eksponert for seks ulike sprøytemidler som er vanlig å bruke i epleproduksjon. Studien viste at dyrene fikk negative effekter av langt lavere doser enn det som skulle forventes ut ifra gjeldende grenseverdier for mat som selges i butikken. Ut ifra resultatene i studien ligger grenseverdiene omtrent 100 ganger for høyt. Dette er en enkelt studie, men jeg har ikke sett at liknende studier har kommet fram til helt andre konklusjoner, sier han.

Tilbake til toppen