Hopp til innhold

Landbrukets Økoløft

Behov for flere økologiske melkeprodusenter i fjellregionen

Etterspørselen etter økologisk melk og meieriprodukter er i sterk vekst. 28. februar samles bønder, agronomelever og andre på Åpent møte om økologisk melk- og kjøttproduksjon i regi av Landbrukets Økoløft.

Forbrukerer etterspør stadig  økologisk melk og meieriprodukter. TINE og Rørosmeieriet
etterlyser flere økologiske melkeprodusenter for å sikre at etterspørselen dekkes opp av norsk landbruk. Onsdag 28. februar samles 85 bønder, agronomelever og andre aktører på Skjetlein videregående skole på Leinstrand utenfor Trondheim på Åpent møte om økologisk melk- og kjøttproduksjon i regi av Landbrukets Økoløft, Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt, og Grønt kompetansesenter ved Skjetlein videregående skole.

TINE Råvare, som kjøper melka fra produsentene, ønsker noe mer økomelk, men på rett sted. I denne sammenhengen dreier det seg om fjellregionen rundt Rørosområdet.
– Dette av hensyn til transporten av melka. Kortreist melk er bra for miljøet og gir lavere kostnad for kjøperen av melka, i dette tilfellet Rørosmeieriet, sier direktør i TINE Råvare, Eivind Kjuus.
TINE er ikke markedsregulator på økomelk, men ønsker likevel å dekke behovet aktørene har. Derfor jobber TINE målrettet for å rekruttere flere økoprodusenter.

Stor interesse

Økoløft-møtet på Skjetlein fokuserer på økologisk melk- og kjøttproduksjon og informasjon om drift og omlegging til økologisk. Hovedforedragsholderne på møtet er melkeprodusentene Torbjørn Støre fra Levanger og Anne Katrine Jensen fra Osmarka som kommer til å dele av sine erfaringer med omlegging og drift av økologisk melkeproduksjon. Det vil være fokus på økonomi, agronomiske muligheter og utfordringer. At så mange har meldt sin interesse til Økoløft-møtet viser at det er muligheter for en økning innen økologisk produksjon.

Historisk samarbeidsprosjekt

Støre og Jensen er begge #inspirasjonsbønder i det historiske samarbeidsprosjektet Landbrukets Økoløft. Landbrukets Økoløft, som startet i 2016, har som mål å øke produksjonen av norsk økologisk mat. Mange prosjekter og aktører jobber for lignende målsettinger, men for første gang står et samlet landbruk bak målet, med ønske om å samkjøre sin innsats for felles vinning.
– Landbrukets Økoløft bygger på en omforent forståelse av at vi trenger mer praktisk utveksling av erfaringer mellom konvensjonelt og økologisk landbruk i tillegg til mer forskning og utvikling, uttaler Markus Brun Hustad, prosjektleder for Landbrukets Økoløft.

Prosjektets mest sentrale mål er å motivere flere bønder til å satse på økologisk produksjon, tilby forbrukerne det de etterspør; mer norskprodusert økologisk mat, utvikle økologisk landbruk som læringsarena for mer bærekraftige metoder for hele landbruket samt bidra til økt verdiskaping knyttet til økt etterspørsel i markedet. Prosjektet organiserer og bidrar til åpne landbruksmøter over hele landet med fokus på muligheter og utfordringer innen økologisk landbruk. Møtet på Skjetlein vgs onsdag 28. februar er et av disse.

Økologisk landbruk er spydspiss

– Sentrale mål for norsk landbruk må være å kunne ta bedre vare på fruktbarheten i matjorda, minimere menneskeskapte klimaendringer og basere mer av matproduksjonen på norske ressurser. I tillegg vil det være svært viktig å finne gode alternativer til kjemisk-syntetiske sprøytemidler. På alle disse punktene har økologisk landbruk en viktig rolle som spydspiss inn i hele det norske landbruket, understreker Brun Hustad.

Landbrukets ØKOLØFT er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Økologiske foregangsfylker, Norsk Landbruksrådgiving og Oikos – Økologisk Norge.

Les mer om prosjektet her.

For mer info om de to inspirasjonsbøndene, se følgende lenker:
- Støre gård, Torbjørn Støre
- Intervju med Anne Katrine Jensen med fokus på agronomi

Tilbake til toppen