Andelslandbruk – 2017 oppsummert

Hele 68 andelslandbruk var i drift over hele landet, og rundt 8600 forbrukere fikk muligheten til å være med å dyrke og spise lokalprodusert økologisk mat. Andelslandbruksprosjektet i Oikos samler i statistikk fra alle andelslandbrukene hvert år. Vi har ringt eller mailet med alle andelslandbrukene i perioden desember til februar for å samle inn informasjon. I denne saken oppsummeres hovedtallene for 2017.

Andelslandbruk i alle landets fylker

2017 var året det ble etablert andelslandbruk også i Finnmark, Troms og Hordaland. Dermed finnes det nå andelslandbruk i alle landets fylker. Siden sammenslåingen av trøndelagsfylkene finnes det flest andelslandbruk i Trøndelag og Akershus, med Buskerud, Vestfold og Østfold like bak. Ved utgangen av 2017 fantes det totalt 73 andelslandbruk i Norge. Tre av disse hadde pauseår, mens to var etablert, men skulle ha første sesong i 2018, dermed var det totalt 68 andelslandbruk som hadde drift i 2017. Det er disse denne statistikken tar utgangspunkt i. Størsteparten av andelslandbrukene kan sies å gå under kategorien «bondestyrte» andelslandbruk. Uten at det er noe klart skille, pleier den juridiske formen på disse å være enkeltpersonforetak, mens de mer «forbrukerstyrte» ofte er samvirker. Mange andelslandbruk er en mellomting mellom disse, noe som er naturlig når noe av grunnfundamentet i et andelslandbruk er et samarbeid mellom forbrukere og de som produserer landbruksprodukter. Av de 68 andelslandbrukene i drift i 2017 var 37 av disse organisert gjennom et enkeltpersonforetak, mens 25 var samvirker. 6 andelslandbruk hadde en annen organisering.

Antall andelshavere

Andelslandbruksmodellen kan praktiseres veldig ulikt fra sted til sted. Både når det gjelder hvilke produkter som inngår, men også størrelsen på andelslandbruket og omfanget av involvering av andelshaverne. De aller fleste andelslandbruk hadde grønnsaker, potet, urter og bær som produksjon, men noen hadde også forskjellige kjøttandeler, egg, mel og honning. Andelslandbrukene har ulike måter å definere en andel på. Noen har definert en enkelt andel som personlig og knyttet til en person. Hos andre kan en eller flere mennesker dele en enkelt andel. Andre igjen har egne andeler for barn og ungdom (som oftest er disse definert som en halv andel både i pris og mengde), mens andre igjen har familieandeler. Derfor er det ikke helt enkelt å lage tall som sammenstiller det hele. Vi har derfor spurt andelslandbrukene både hvor mange andeler de har solgt, men også hvor mange mennesker de anslår spiser av disse andelene. Det siste tallet er naturlig nok høyere da det både favner familieandeler, flere som deler enkeltandeler, skoleklasser og barnehager som har andeler, og også restaurantgjester.

Basert på informasjon fra alle andelslandbrukene så kan vi si at det ble solgt 4067 andeler på norske andelslandbruk i fjor. De fleste av disse er som sagt grønnsaksandeler, men tallet rommer også eggandeler og kjøttandeler mm. Dette tallet gir et snitt på ca. 60 andeler per andelslandbruk av de 68 i drift. Videre så anslår vi – basert på informasjon fra andelslandbrukene – at 8665 mennesker spiste av disse andelene. Tallet er omtrent dobbelt så mange som antall andeler. Dette skyldes stort sett av mange steder er det flere som deler en andel, enten den er definert som en enkeltandel eller en familieandel. Flere barn og ungdom som utgjør en halv andel i det første tallet, gjør også at det er flere som er med enn det tallet på antall andeler viser. For eksempel hadde Øverland andelslandbruk 343 hele andeler solgt i 2017, mens det var ca. 490 mennesker som spiste av disse andelene. En annen grunn til det høye tallet på mennesker som spiste av andelen er en restaurantandel Skjølberg Søndre har solgt til Credo i Trondheim. Samarbeidet mellom disse er veldig omfattende og grønnsaker fra Skjølberg Søndre utgjør hoveddelen av råvarene som brukes året gjennom på restauranten. Vi har beregnet at omtrentlig 1500 mennesker spiser av denne andelen.

Økologisk drift

De aller fleste andelslandbrukene oppgir å produsere uten kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Av ulike grunner er likevel ikke alle sertifisert økologisk. Mange har mindre produksjoner, og ser det ikke som nødvendig eller hensiktsmessig ressursbruk.

Størsteparten er likevel enten sertifisert eller i en karensperiode for sertifisering. Av 71 gårder (på 68 andelslandbruk siden noen er flergårdssamarbeid) som hadde produksjon som var involvert i et andelslandbruk i 2017, var det 32 produksjoner som var sertifisert økologisk (noen av disse hadde i tillegg Demeter-sertifisering), og 9 var i karensperiode. Med andre ord var 41 av produksjonene enten sertifisert eller i karens. 30 produksjoner var ikke sertifisert.

Av de 68 andelslandbrukene som var i drift i 2017 var det altså økologisk produksjon på 40 av disse. Landbruksdirektoratet har i sin rapport «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer – rapport for 2017» gjort beregninger basert på statistikken vi har samlet inn om andelslandbrukene i Norge. Les mer på side 65 og 66 i rapporten. Der viser de til at 59 % av andelslandbrukene var sertifisert eller i karensperiode for økologisk produksjon. Andelslandbrukene som ikke er sertifisert er ofte mindre enn snittet; både i antall andeler de har og i areal. Det viser tallet fra Landbruksdirektoratet som viser at 76 % av andelene som ble solgt på norske andelslandbruk kom fra økologiske andelslandbruk, og at 89 % av arealene brukt i andelslandbruk var på andelslandbruk som var økologisk sertifisert i 2017.

Andelslandbruksprosjektet er støttet av Landbruksdirektoratet. For spørsmål om statistikken og oversikten over andelslandbruk i Norge ta kontakt med prosjektleder Alexandra Devik på alexandra@oikos.no